Hunden min,en jaktrase,ble opr for høy grad av patella. Dette ble ikke særlig vellykket,og hun fungerer ikke som en jakthund skal. Jeg innser at hun ikke er en brukshund mer,men jeg vil gjerne at hun skulle fungert under vanlig mosjon i skog og mark. Hun er meget aktiv,men kan ikke galloppere ordentlig. Hun har fått et mye lavere tempo de siste mnd,og vil helst gå eller småtrave. Hun vil gjerne følge de andre hundene men klarer det meget sjelden. Kneet har fått mye forkalkninger og har vært litt hovent siden to uker etter opr(ett år siden). Hun stivner av å sitte i bur og også hvis hun går uten mosjon i mer enn èn dag. Hun er to år og har hatt smerter siden hun var 3mnd. Hun har høy smerteterskel,og jeg tror nok hun har mye mer vondt enn det jeg kan se.
Dette plager meg evig og alltid,men dyrlegen mener at hun godt kan leve som sofa-og kosehund og gå i bånd resten av livet. Vi har prøvd flere typer smertestillende,kortison og akupunktur,men alt uten effekt.
Hvis jeg beholder henne,som jeg gjerne vil,kan jeg gå i fjellet med henne? Kan jeg la henne løpe løs,ha det morsomt,jakte litt hvis hun klarer,la de andre hundene presse henne opp i fart? Jeg vurderer avliving,men klarer ikke tenke når dyrlegen sier hun kan være sofahund.
Hun har også en liten begynnelse til livmorbet.,så nå føler jeg at jeg blir gal av bekymringer. Jeg har snart brukt opp dyrlegen,og lurer på om vet.høyskolen kan rette opp i alt dette? Kan man fjerne forkalkninger og flytte litt på patella så det blir bra? Den smetter ikke ut,men jeg tenker at den kanskje ligger litt skjevt? Den lå på innsiden. Det andre benet ser ok ut.

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Kjære deg
Hva som er et brukbart hundeliv, og hva som ikke er det, vil alltid være et meget subjektivt spørsmål. Slik jeg føler når jeg leser spørsmålet ditt, er ikke dette hundelivet slik det er nå brukbart. Det er du som lever med hunden, og som ser hvordan den fungerer i dagelig livet, og dermed er den beste til å bedømme om dette er bra.
I utgangspunktet tror jeg de fleste jakthunder trenger et minimum av aktivitet og mosjon som ofte ligger over den typiske ”sofa hund” for å være lykkelig. Dette er selvsagt også individuelt. Å ha hund skal i følge meg være trivelig for både eier og for hunden, og ikke være et hav av bekymringer. Er en innstilt på at hunden skal være en turkamerat som skal brukes mye, blir det feil med en hund som har en kronisk skade som denne.
Jeg synes overhodet ikke det er egoistisk av deg, eller rart at du vurderer å avlive hunden. Slik ting er nå høres det ut som hunden din har plager med kneet, og du har jo forsøkt de midler av smertestillende som er til rådighet.
Som hundeeier er vi ansvarlig for å gi hunden et godt og meningsfylt liv, som er så smertefritt som mulig. Kan en, f eks med et operativt inngrep, ha en god prognoser for at den oppnår et slikt liv, synes jeg det kan forsvares å la en hund gå gjennom en periode med rekonvalens som kan være noe smertefult. Men for meg høres prognosen uten operasjon meget dårlig ut for din hund hvis den allerede nå har mye forkalkninger, og så lett får smerter, og dette virker som det blir verre. Du må selv bedømme hvordan hunden din blir når hun løper løs med de andre hundene. Vet du av erfaring at kneet blir verre, er det i alle falt lurt å gi henne smertestillende før slike utflukter, og være flink å massere foten etterpå.
Jeg synes det høres meget fornuftig ut å ta hunden med på veterinærhøgskolen. Uansett om din faste dyrlege er dyktig kan det være fint å få en ”seconde opinion” når du bekymrer deg slik som nå, og føler at dere har gått dere litt fast. Du kan og få en vurdering der av prognosen for helbredelse etter en eventuell ny operasjon.
Vennlig hilsen Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik