Situasjonen er den at oppdretter av min hund har lånt tispa mi til ett kull og i betaling så har jeg valgt en ny valp.
valpene er nå 6 uker gamle og jeg skal hente min tispe og min nye valp om 2-3 uker.
Tispen er 5 år gammel og godt voksen. Og har i følge oppdretter hvis enormt bra morsinstnkt og er tålmodig som få. Men det ligger hvis til linjene hennes å ha godt morsinstinkt.
Det jeg lurer mest på er hvordan jeg praktisk skal løse problemet hjemme. Vil anta at tispen er ganske sliten etter kullet når hun kommer hjem og sikkert trenger litt fred og ro?
Denne valpen vil jo ikke flytte hjemmenifra slik som de andre, og vil jo da bli med sin mor framover i tid.
oppdragelsen tenker jeg ikke så mye på, mesteparten tar nok tispen seg av siden hun er så gammel og vis som hun er. Jeg vil legge vekt på å gå med begge mye hver for seg særlig det første året slik at tispen får oppdrettholdt sitt aktive liv som brukshund og valpen lærer å takle verden uten sin mor tilstede hele tide. Vil helst ikke ha en valp som blir avhengi av den andre. Men det er jo slik som kommer etterhvert.
Tispen er vanligvis ikke noe veldig sosial for hunder utenfor min flokk og vil skjeldent ha noe med fremmede å gjøre (ikke hissig og havner aldri i bråk. Men det virker som at den ikke ser noe behov i å være venn med ukjente)Men hunder som tilhører min krets og de vi møter ofte liker hun veldig godt. Er noen år siden hun sluttet å leke med andre. men hun kan være med av og til, særlig i omgang med unghunder som gjerne vil leke og med valper tåler hun det meste – går vekk dersom det blir for mye men er tålmodigheten selv ellers.
I møter med de hundene vi fast går med (4-5 stykker) hvirker hun som den ubestritte leder. Hun er 2 år eldre en den eldste av de andre. De andre følger henne og dersom det blir bråk innbyrdes i flokken så stepper hun alltid rolig inn og går i mellom kranglefantene til de slutter, og da trekker hun seg tilbake igjen til det hun holdt på med. Kommer heller aldri løpende til dersom det småkjekseses innbyrdes, venter til før det blir for hissigt men klarer alltid å bryte opp konfliktene da. Det virker ikke på meg som at det stresser henne å ha rollen heller. Da hun var ung så var det en annen gammel tispe i flokken som hadde samme rollen og da den falt bort for vel 1 år siden så tok min over rollen som konflikt splider.
Hvilke situasjoner bør jeg være opps på gjennom tiden, bør valp og mor skilles litt hjemme dersom tispen er sliten og trett.
Jeg ser jo selvfølgelig for meg skrekksenarier og har alle historier jeg har hørt i bakhodet om mor og barn som bare sloss, er sjalu og bare har det forferdelig, så jeg vil jo gjerne være litt føre var. Tror egentlig ikke det vil skje, kjenner gamla litt for godt etter at vi har tilbringt 5 år, nesten 24 timer i døgnet i lag (jobber ute mye så hundene er med) Men det stikker litt når en hører alle problemer som andre har vært borti i samme situasjon og jeg vil helst ikke ha for mye brpk hjemme.