Hei!
Jeg har to spørsmål angående hunden vår, en skjønn og glad labrador på 1 1/2 år. Hun er veldig glad i både andre hunder og ikke minst mennesker, og vi har et lite problem når vi går tur. Ønsket adferd ved møting av mennesker og andre dyr er at hun venter ved siden av oss, ser på oss og får «værsågod» HVIS det er ok å hilse på de vi møter. Problemet vårt nå er at hun setter seg ned og er 100% fokusert på det som kommer mot oss. Hvis hun er løs skjer det også altfor ofte at hun løper avgårde og møter vedkommende (gjerne med et lite «BOFF» når hun oppdager vedkommende), uten å ta fysisk kontakt, men stopper ca 5 meter før. Hvordan får vi henne til å vente tålmodig ved oss uten å gjøre det til noe negativt å møte andre? Vi har prøvd med både godbiter og Kong, men det virker bare av og til, og da får hun selvfølgelig masse ros. Når hun stikker avgårde pleier vi å løpe motsatt retning mens vi roper «KOM» maks tre ganger eller at vi veiver med Kong’en, eller at vi kremter (som er «fy ordet» vårt) når vi ser at hun tenker på å stikke avgårde, men dette er som regel alt for sent… Hun er godt sosialisert med både to og firbente, og vi leker så og si daglig med andre hunder.
Jeg har også et spørsmål av en helt annen art, hun snorker veldig. Jeg spurte da hun var liten valp, og da var svaret at dette kom sikkert pga at hun hadde «for stort skinn», og at dette kom til å gi seg når hun ble eldre. Men det har det slett ikke gjort, tvert imot. Det jeg imidlertid lurer på, plages hun av dette? Det virker som hun sover dypest når hun snorker, kan dette stemme?
Dette ble langt, men jeg håper jeg får svar!
Hilsen Sidsel Nordhagen