Vi har ein labrador gutt på snart 3 år. Han er ein svært aktiv og triveleg kar som lagar mykje liv rundt seg – kor han en ferdast. Han er flink på inkalling og snur på ein femøring når vi roper på han på tur (men ikkje heime utanfor huset, då er det skal bare… og ender med at vi må bruke sintestemmen eller gjere noko alldeles sprøtt for å få han til å kome, kvifor? Det var eit bi-spørsmål.) Som sagt så er han kjempeflink ute i skogen. Der vi går tur møter vi sjelden folk på turane våre (kanskje ein gong i veka) – men NÅR vi møter folk utløyser dette voldsom glede, hopping rundt folka og av og til på. Mor eller fars rop er han fullstendig døv for, dvs han høyrer; for han legg på øyrene og «skotter» bak på oss, men han velger å la vere å komme. Så må vi koble hunden og unnskylde. Folk reagerer med alt frå kjefting til latter (ei dame grein faktisk fordi ho var så fryktelig redd hunder). Dette er ikkje gøy – hittil har vi skylda på at gutten er; «kvalp» i «puberteten». Men no er han snart tre og vi må rett og slett sei at han er dårleg oppdradd på dette punktet. Med dette «problemet» har vi skjønt at vi må tilbake til basic lære inn sitt hils pent. Men han har aldri akseptert at han ikkje får hilse på folk (er lite miljøtrent, vi held oss i dei djupe skoger..)Vi ønsker at han skal lære sitt-kommandoen på avstand slik at uansett kva vi møter i skogen, så skal vi kunne rope sitt og så skjer det. Er det mulig? Korleis? Han kan sitte på 3 – 4 m avstand hvis han ikkje blir distrahert, kor går vi herfra?
Når det gjeld andre hunder er han bøs (brumm, brum) til andre hanhunder hvis han er i bånd, er han laus går han den «naturlige» runddansen på stive bein, høg hale osb. Går aldri til angrep og er motstander for «tøff» i munnen, så hopper han bak mors kne og stikk snuten fram og bjeffer. Vi har aldri havna i konflikt med hunden laus – har blitt angripen med vår hund i bånd men då har mor «kasta» motstanderen vekk (uante krefter). Med tisper er det bånn gass rundt og rundt damen og så bestigning, som regel er han uønska men han bruker 45 kg lykke og vilje og damene må vere VELLLLLDIG skarp for at han skal skjønne poenget. Då bruker han valpefakter eller avreagerer med voldsom springing rundt og rundt (ser ganske komisk ut). Vi kunne ønska at han og kunne møte hunder uten at vi må bruke diktatorfakter, så skal han få helse/leike dersom den møtende vil og vi seier det er greit.
Har fått høyre at han er litt «driftig» og veldig macho, men han er ikkje ei bølle (synes mor iallefall). Berre fryktelig taktlaus.. Er dette ei umulig oppgåve? Korleis?
Han greier å lære andre ting (går blodspor så det suser og er kjempeglad i søksarbeid – har ein enorm arbeidsvilje)Vi vil at det vi seier også skal gjelde når han er meir en 20 meter frå oss.
Er det for mykje forlangt, er rasen for «sosial» eller guten for «driftig»? Han går ellers blodspor i helgene og er mellom 1 og 2 timer i skogen kvar dag. Blir rastlaus dersom det blir mindre. Nokon seier og at vi har eit «lederproblem». Vi har gjort alt ; gå sist ut døra, vent til vi seier versegod med maten, prøver at vi tar initativ til «tur» osb. Men?
Dette vart langt, men vil liksom at de skal «skjønne» heile hunden.Vi har gått på kurs og veit vi har svikta litt på miljøtrening, men det blir eit ork å miljøtrene når alt han kan er gløymt når det er andre til stades. Blir veldig glad for råd og hjelp.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
Jeg skal forsøke å ta et spørsmål av gangen.
Grunnen til at han ikke kommer når han er ute i hagen er sannsynligvis at han har mer lyst til å være ute enn å være inne. Resultatet av å frata hunden et gode (være ute) hver gang den kommer på innkallling er at vi ihh til læringsteorien reduserer sannsynligheten for at hunden gjentar handlingen. Løsningen blir derfor enten å sørge for at hunden opplever at den tilføres noe positivt dsom et resultat av å komme inn. Dtete kan være at den får mat, kos eller liknende. Hvorvidt dettte virker er avhengig av hva hunden synes er mest verd – det å være ute eller det dere kan tilby som et resultat av å komme inn. Uansett kan det være lurt å slutte å bruke innkallingskommandoen, og heller lære den en annen kommando – gå inn – eller noe slikt. I det minste slipper vi da å ødelegge innkallingskommandoen. Det enkleste er kanskje å la hunden gå med en langline hengende etter seg (løs). Når dere vil ha hunden inn kan dere ta tak i den hvis han finner på noe, slik ata han etterhvert finner ut at han ikke klarere å sette igang noe gøy eller slippe unna.

Den mest direkte løsningen på det dere ellers sliter med er at hunden trenes til å komme på innkalling – alltid- og en annen øvelse f.eks. dekk. Det er i så fall to ting som må til. Dere må inn med belønninger som er mer verd en det dere har idag (per idag synes hunden det er mer belønning i å hilse på fremmede folk/hunder enn å komme på innkalling) dette kan være bedre godbiter, ball, pipedyr, fille. Hvis hunden ikke synes lekesaker er vanvittig gøy må dere lære den det. Dette gjøres ved at dere setter igang lek med hunden, og avslutter når hunden synes det er som gøyest. Over tid vil dette bygge opp hundens interesse for gjenstanden/leken. Det er en forutsetning at disse tingene ikke er tilgjengelig for hunden bortsett fra når dere leker med den.

Tren innkalling ved baklengskjeding – dvs. vent til hunden kommer inntil av seg selv, si innkallingsordet og belønn så mye som mulig. Hensikten med å vente til hunden allerede har kommet inntil før vi sier innkallingsordet er å kunne tørrtrene mye, uten at vi riskerer at hunden kan gjøre feil. Hver gang vi roper uten at den kommer lærer den at den kan la være å bry seg. Etterhvert skal hunden synes det er så gøy å komme inntil dere at den gjør det langt oftere enn tidligere. Fortsett treningen med å rope hunden til dere når dere er sikker på at den vil komme, belønn masse (det er viktig at hunden setter stor pris på belønningen, samtidig som dere sier innkallingsordet og belønner når den kommer inntil av seg selv.

Retrivere er ofte glad i å bære på ting og dette kan benyttes i denne forbindelsen. Lær hunden at den bare får oppmerksomhet når den bærer på en ball eller en leke (i hilsesituasjonen) når dere selv hilser på den. Tren på det samme med kjente deretter fremmede når den er i bånd. Forutsetningen for å få hilse er å snu seg til dere, få leke, deretter hilse med leken i munnen. De aller fleste hunder holdere litt større avstand/hopper mindre når de bærer på noe.
Etterhvert er tanken at hunden skal forstå at når den ser folk skal den snu seg til dere /hente leke før den kan gå bort til folkene. I praksis blir dette en slags fri-kommando slik dere kanskje gjør før den skal få mat eller komme ut dører. Den oppnåd ikke det den vil før den har sitter/tar kontakt.På samme måten skal den aldri få gå rett bort til folk før dere har gitt signal gjennom å gi den noe å bære.

Setter en disse tre tingene sammen vil hunden over tid henvende seg til dere når den ser folk for å få gjenstanden for å kunne hilse. I kombinasjon med bedre innkalling hvor hunden gjerne belønnes med en gjenstand den liker kan en over tid skaffe seg mer kontroll i forhold til fremmede mennesker.

Det er ikke til å komme forbi at hunden bør miljøtrenes slik du nevner. Det kan gjøres ved at du holder deg på så stor avstand at hunden ser for eksempel hunder, men alikevel klarer å roe seg ned. Belønn ro atferd og gå nærmere etterhvert som hunden mestrer å være i ro selv om der er andre hunder i nærheten. Over tid vil den ta kunne være roligere på stadig kortere hold, og kunne ta imot beskjeder som f.eksempel dekk eller innkalling.Problemet er nok ikke at hunden ikke klarer å lære, snarere at han ikke klarer å gjøre det han kan fordi omgivelsen krever for mye oppmerksomhet.
For innlring av dekk gjelder det samme som for innkalling. Øk verdien av belønningen og tren gradvis på lengre avstand for eksempel med ha et gjerde mellom dere og hunden.

Endel labrador hannhunder har fryktelig høy kjønnsdrift og det er ikke til å komme forbi at det gjør det vanskeligere å komme i mål med trening rettet mot spesielt andre hunder. Kastrering fjerner ikke denne type problemer, men det kan gjøre det lettere å trene/komme i inngrep med hunden.
jeg håper dette har vært til noe hjelp. Dere kan eventuelt ringe hvis noe er uklart.
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS