Dette er egentlig ikke et spørsmål, mere en hyggelig historie.
Jeg har to Cavalierer, tisper på 2 og 5 år. Den yngste har vært litt engstelig for andre hunder, spesielt store hunder som kommer brått på. Hun ble tråkket på da hun var 3 mnd av en Vorster som ikke så den lille valpen som la seg ned i lyngen. (Han så kun ei tispe med løpetid like bak oss)! Vet ikke om dette kan ha påvirket henne, men i hvertfall er hennes strategi ofte å prøve å løpe fra andre hunder, og ettersom store hunder ofte er i bånd, virker dette ofte (men ikke alltid).
I vinter flyttet jeg og det viste seg å være en ganske stor overgang for den yngste. I tillegg deler vi innkjørsel med naboene som her ei schæfertispe. Dette er en godt sosialisert hund, men hun har en tendens til å komme brått på og kreve undekastelse. Den eldste hunden taklet dette med dempende signaler og underkastelse, men den yngste hunden ble livredd første gang vi skulle hilse på denne hunden. Og hun klarte å flykte og gjemme seg under bilen. Eieren av schæferen ropte til sin hund (som stoppet opp). At min hund skulle reagere sånn kom litt overraskende på meg.
Kort etter hadde jeg en til svært uheldig opplevelse med samme hunden. Jeg hadde min hund langbånd og var desverre uoppmerksom; jeg så ikke schæferen i mørket, min hund ble redd, forsøkte å flykte, men vaset båndet fast i et tre og ble stående fast. Schæferen gjorde ikke min hund noe, men min hund hylte, jeg og schæferhundeieren stormet til, men min hund var selvfølgelig blitt svært redd.
Schæferen sitter endel ute (i hundegård eller bånd) og den yngste hunden min var blitt så redd denne hunden at bare synet av henne gjorde at hun nektet å gå forbi. Hun var også engstelig når vi skulle ut og ville helst stå på trappa og kikke og kikke. Når vi først kom oss ned på veien var det helt greit. Jeg var fortvilet. Jeg hadde bodd der ca 1 mnd og problemet så heller ut til å øke enn å avta. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe før dette ble et varig problem.
Så leste jeg et råd på Canis som du hadde gitt til noen andre om en hund som stresset i en trappeoppgang. Jeg fant ut at jeg måtte skjerme min hund mot den skumle schæferen. Jeg måtte ta kontrollen. Jeg bestemte at min hund ikke skulle få lov til å hilse på den andre (vi hadde prøvd et par ganger i skogen med schæferen i bånd. Den eldste hilste, men den yngste holdt seg ca 30 m unna). Når schæferen var ute tok jeg min(e) konsekvent på innsiden, slik at jeg alltid var mellom dem og schæferen. I tillegg sa jeg ifra til min hund hvis schæferen var ute (siden jeg er noe høyere enn en cavalier, ser jeg som regel hunder lenge før hun!) Det samme gjorde jeg i skogen; varslet at nå møte vi en hund, jeg har sett den, nå tar jeg kontrollen og du skal gå her og jeg passer på at ingen får hilse på deg!
Jeg går mye med hundene løs i skogen og selv om jeg har ment at det er best for hunder å hilse på andre uten bånd, begynte jeg faktisk en periode å ta båndet på, hvis vi møtte andre hunder. Dette for å holde hundene på rett side uten å måtte mase (og for å vise de møtende at jeg ikke hadde tenkt å la min hund hilse. Dermed tar de også bånd på sin hund hvis den er løs). Mange ville kanskje anbefale å ha bånd på hele tiden for å hindre stress med at man tar på bånd i det man møter noen, men for min hund har dette fungert. Jeg sier; nå møter vi en hund, og før hun rekker å gire seg opp gir jeg henne en ny beskjed kom hit og gå her. Dermed har hun klart å avbryte det hun holdt på med (se etter den møtende hunden) og heller komme inn på plass. Deretter har hun vært under min kommando eller beskyttelse som jeg liker å tenke på det som.
Etterhvert kuttet jeg ut båndet og brukte godbit og kontakt for å få hunden inn på innersida. Når den møtende hunden har passert er det godbit og fri.
Gradvis virket det som hun stolte på at jeg hadde kontroll. Med å være rolig og svært konsekvent har problemet egentlig løst seg i løpet av ca 3 mnd. Nå virker hun er tryggere enn før i alle møtesituasjoner med andre hunder (hun har jo også bikket 2 år og begynner kanskje å bli voksen)!
Nå kan jeg gå med min hund løs fra bilen og opp, selv om schæferen sitter ute i bånd. Uten kommando kommer hun nå inn på riktig side. Hun viser heller ikke engstelse når vi skal gå ut. Og i stedet for å flykte, søker hun nå inn til meg i vanskelige situasjoner og det er et kjempe-framskritt! I skogen kaller jeg henne ofte inn og gir henne umiddelbart fri og da velger hun selv om hun vil søke beskyttelse hos meg eller hilse (hvis den møtende hunden løs, da. Er den møtende hunden i bånd har det aldri vært et problem, for hun holder avstand og går ikke bort verken til folk eller hunder i skogen).
Så nå får hun altså igjen lov til å hilse på andre hunder innimellom, og det går helt fint. Går jeg med begge hundene samtidig, (noe jeg ofte gjør nå som den yngste er blitt så stor), avventer den yngste for å se hva den eldste gjør, men det er forsåvidt greit. Den eldste er en rolig og stabil hund med et utrolig godt språk og har aldri hatt problemer med å forstå andre hunder.
Dette var egentlig en liten solskinnshistorie! Jeg vil forøvrig si at jeg er stor tilhenger av å prøve å forstå og hjelpe hunder i stedet for å skjenne og kreve. Jeg har idag to trivelige og lydige hunder som jeg aldri har behøvd å heve stemmen til.
Takk for et fint ekspert-panel og takk for fin bok om dempende signaler, det har vært til uvurderlig mye hjelp.
Cavalier-eier