møte med aggressiv amstaff…

Jeg kan ikke engang telle på fingrene hvor mange amstaffer jeg har møtt og samtlige har hatt store aggressive tendenser og gjør utfall mot hunden min. (både tisper og hannhunder) Jeg har ingenting imot rasen i seg selv men jeg syns det er påfallende att så og si alle jeg har møtt har ett ganske så ustabilt gemytt ovenfor andre hunder. Det er kun èn amstaff som jeg har møtt som jeg føler meg trygg på att hunden min kan leke med/hilse på. Denne er rundt året og bare en valp. Mot mennesker har jeg bare positive erfaringer med rasen.

Hva mener du selv om rasen og hvilke erfaringer kan du dele omkring amstaff?

Uansett, det jeg egentlig lurer på er en episode hvor en godt voksen amstaff-hann satt alt til for å ta valpen min på 10 mndr. Begge var i bånd. Valpen min svarte ikke på tiltale (for på si det på den måten). først etter att amstaffen hadde gjort flere utfall, så svarte valpen min med litt småbjeffing og knurring. Det varte ikke mer enn 2-4 sekunder før han satt ved siden min og så opp på meg selv om amstaffen fortsatte å prøve å vri seg ut av båndet for å sette tenne i hunden min. Jeg ga ham masse ros for dette og han var fullt konsentrert om meg og brydde seg null og niks om amstaffen som fortsatte i det uendelige. Spørsmålet er da om jeg skulle gått derfra før hunden min fikk muligheten til å «boffe» tilbake, og oppleve denne negative hendelsen? Jeg vet att man skal utsette en hund for minimalt med negative opplevelser men det var jo kanskje en ganske positiv side jeg fikk bekreftet ved att satt og så på meg helt av seg selv. Eller var det bare usikkerhet som gjorde att han satt og tittet på meg?Eieren av amstaffen kjeftet, samt tok den forsiktig i nakken når den gjorde utfall noe som jeg fikk dem bort fra og forklarte hvorfor de ikke måtte kjefte på ham når han oppførte seg slik ovenfor andre hunder.

Sååå…ett spørsmål til 🙂
Naboen min har en amstaff (rase egentlig uvesentlig) som har begynt å knurre når JEG er i nærheten. Kan lese på hele språket hans att han er usikker. Denne hunden har jeg gått tur med, kost med og lekt med. Han følte seg helt trygg på meg og jeg hadde god kontakt med ham. Dette endret seg TOTALT etter att jeg fikk meg «ny» hund. De har møtt hverandre en gang og det gikk veldig dårlig. Han prøvde å ta valpen ved å glefse etter ham. Heldigvis var han i bånd. Er det mulig att kun lukta fra den «nye» hunden min gjør att han endrer slik adferd ovenfor meg? Eller at han bare assosierer meg med valpen min? Og hvis det er så, så hvorfor? Det er en person til som han er slik mot. Denne personen har også en hannhund som nabohunden ikke tåler synet av.
Jeg syns dette er veldig trist iom at jeg hadde så god kontakt med ham før. Håper det er noe som kan gjøres for å endre denne adferden og gjennoppnå tilliten.

Hilsen Rottweiler eier
…som har lest boka di opp og ned 🙂

Svar fra Turid Rugaas

Jeg kan egentlig ikke svare på det du spør om. At hunden du har passet har blitt usikker på deg nå kan komme av så mange ting. Hva eieren gjør er som regel helt vesentlig for hvordan hunder skal utvikle seg, og mange amstaff-eiere dessverre gjør alle de gale tingene, med eller uten vilje. Jeg kjenner mange amstaffer som er elskelige og helt deilige av gemytt, – de har da eiere som ikke gjør slike ting. Utrolig mange amstaffer går med strupeband, som blir både rykket og nappet i, noe som raskt fører til aggresjoner/usikkerhet. Aggresjoner er ikke noe annet enn sterk usikkerhet/frykt – kall det hva du vil.

Hunden din greier seg nok bra. Alle vil oppleve negative ting, men når de blir litt eldre enn valp/unghund, så lærer de som regel av det, og blir enda flinkere. De lærer seg å vurdere andre, og gi signaler som blir tydeligere fordi det er nødvendig. Det er ikke farlig å oppleve noe negativt – bare valpen skal helst unngå det. Kanskje ville jeg gått vekk før med min hund, kanskje ikke. Jeg tror ikke det gjorde så mye. Det virker som du har gjort en skikkelig god jobb med den, siden den er så trygg av seg.

Turid Rugaas