Møte med andre hunder

Hei Turid!
Jeg har en Beagletispe på 10 mnd som noen ganger går helt av hengslene (bjeffer og drar i båndet) når hun ser andre hunder. Har lest din flotte bok om dempende signaler og noen av dine tidligere svar her i forumet om bjeffing, men er litt usikker på om jeg nå gjør det riktige.

Etter å ha prøvd en stund nå å finne ut årsaken til hvorfor hun gjør slik, tror jeg det er fordi hun er opphisset og bare MÅ hilse på enkelte hunder. Hun virker ikke engstelig, og har på mange andre måter alltid vært veldig utforskende og tøff. Hun har heller ikke hatt truende konfrontasjoner med andre hunder som kan ha skremt henne.
Hunder hun allerede har hilset på, bjeffer hun ikke mot. Enkelte hunder hun aldri før har møtt kan hun også glatt overse. (Forundrer meg stort hver gang :)) og hun får da ros.
Men som oftest blir hun gira når vi ser ukjente hunder, gjerne mens de er et stykke unna og ikke kommer til å krysse vår vei i det hele tatt. Da er det først opp på to bein for å sjekke ut. Og så kaster hun seg uti det (eller mot hunden), drar i båndet og bjeffer. Da får jeg henne innen rekkevidde og har nå de siste ukene begynt å legge hånden min over snuten hennes (og trykker den litt nedover?). For å få henne til å roe seg vil jeg også helst at hun skal sitte, føler liksom det da er litt lettere å få kontakt med henne igjen. (+ hun slutter å dra i båndet.) Er dette feil? Jeg kjefter ikke, og har heller aldri gjort det. Prøver så godt jeg kan å prate rolig med henne. (Mest for min egen skyld og eieren til hunden hun bjeffer mot, er ikke så sikker på om hunden min får det med seg i det stadiet hun akkurat da befinner seg i.) Til slutt går så bjeffingen av og til over i piping før jeg føler jeg får kontakt med henne igjen.
Gjør jeg det riktige? I så fall må vi nok holde på slik en stund, det er en sta liten dame jeg har.

Er det derimot greit for den andre hundeeieren at hun får hilse på møtende hund, går bjeffingen over i glad hilsing. Og hun er alltid forsiktig ved første snusing før hun kanskje vil leke og det er opp til den andre hunden om vi bare skal gå videre. (Hvis du forstår hva jeg mener.)

Prøvde de første gangene hun begynte å bjeffe å stille meg mellom henne og hunden, men dette var rett og slett umulig. Hun skulle forbi meg og det ble bare draing i båndet. Hører også med at ingen av hundene hun bjeffer mot kommer brått på. Hvis en hund kommer brått på er hun stille, og vi går i bue rundt så godt det lar seg gjøre.

Håper du kanskje kan gi meg noen gode råd.

Med vennlig hilsen
Anita Olderkjær

Svar fra Turid Rugaas

Slutt mede alt det du har gjort. Hun er bare en ung hund som så forferdelig gjerne vil treffe andre. La henne få mange muligheter til å gå tur sammen med (ikke bare møte) andre hunder, så går det over etter hvert. Dette er unghundens måte å uttrykke sin iver og glede.

Ved å mase om sitt, og snakke til og gjøre alt mulig, så gir du faktisk hunden oppmerksomhet på atferden, og i tillegg gjør du det til mas og kjas og stress, og ingen av delene vil gjøre dette noe bedre.

Der hun kan få lov å hilse på den andre, lar du henne gjøre det. Der det ikke passer, står du ganske enkelt rolig uten å si et ord, ikke ta i henne, ikke dra i bandet, bare hold passivt igjen når hun vil fram.

I tillegg burde du skaffe den nye boka mi «Hva gjør jeg når hunden drar i bandet ?» – den omhandler mye av dette med å takle møte-situasjoner, og den er illustrert, så du kan se hvordan ting gjøres.

Det beste er altså å ikke gjøre noe som helst når situasjonen er der. Når den andre hunden går sin vei, så får du henne lett med deg (oppskrift i boka !)

Bare slapp av, beagler er så utrolig sosiale hunder, du får ingen problemer der, hvis du ikke maser med det. Hun må få tid til å bli voksen !

Turid Rugaas