Mygg og hund

Hei Mange hundeeiere er veldig bekymret for hundene sine og synes vedlig synd på dem når myggen herjer som værst. Hva gjør du med dette, om du nå gjør noe. Selv tar jeg livet med ro. Innbiller meg ofte at det kan være verre å smøre hunden med alskens midler enn at den får noen myggstikk.

Hilsen Ulf PS. Bor i Nord-Norge så myggplagen kan være formidabel til tider.

Svar fra Jan Vidar Dahle

Hunder reagerer veldig ulikt på insektstikk, akkurat som mennesker. Noen bryr seg ikke, noen lar seg stresse kraftig, noe får sterk kløe og noen får allergiske reaksjoner. En del hunder har så tett pels at myggen ikke kommer til annet enn på snuten, mens tynnpelsete hunder kan få myggstikk over alt på kroppen. Og noen hunder trekker til seg mer mygg enn andre. Viltlevende dyr har det likedan. Rødreven kan i perioder plages forferdelig av myggen, og gjømmer seg i djupe og kalde jordganger til utpå natta, når myggplagen er mindre. Enkelte reinsdyr kan bli så avmagret av stresset fra myggen at de ikke greier høsttrekket. Tamme reinsdyr stiller seg i blant midt i den tetteste bålrøyk, hvor det er vanskelig å puste, bare for å slippe insektene. I fjor forsøkte jeg å regne litt på hvor mange myggstikk hundene mine fikk. Vi lå da i telt noen uker utenfor Karasjok i juli. Det er mye mygg der da. Jeg la merke til at ene hunden min hadde omtrent tyve stikkende mygg på hver fot og sek-syv stikk hele tida på snuten. I tillegg kom cirka tyve stikk på buken. Hver mygg brukte grovt regnet ett minutt på å suge seg full av blod. Denne hunden fikk altså rundt 4000 myggstikk i timen, og nærmere 100 000 myggstikk i døgnet, og grovt regnet en million myggstikk på ti dager. Hver mygg som stikker blir så full av blod at det kommer en rød blodråpe når du klemmer den sammen. Det er altså mye blod vi snakker om. Men jeg aktet ikke å la hunden min få en million myggstikk, så jeg smurte den godt inn med myggolje et par ganger i døgnet. Det som skjer med dyr som blir så grovt angrepet av mygg som dette, er at de enten blir immun svært raskt eller at de bli syke. Uansett får den skorper og pelsløsning på ørespisser, i buken, rundt anus og på snuteryggen. Like ved der jeg hadde leir var det en sledehundkennel med seksti hunder. En del av hundene ble syke, med feber, slapphet og stygge sår av myggstikkene. Veterinær ble tilkalt, og skrev ut et kraftig myggmiddel beregnet på hest. Dette middelet smurte vi i nakken på alle de seksti hundene en gang hver fjortende dag. Det nyttet altså ikke å sitte tilbakelent og si at dette er jo dyr som er laget for å bo ute også i myggsesongen. For sannheten er at viltlevende hundedyr slipper å stå bundet eller i innhegning midt i et myggområde. Ville dyr kan finne seg hvileplasser hvor det er lite mygg, de kan bade når de vil og de kan grave seg djupe ganger i kald jord, og søke beskyttelse der. Og så til saken, nemlig om det er nødvendig å gjøre noe når hunden angripes av mygg.

I følge en veterinær jeg snakket med i fjor, er det først ved sårdannelse og allergiske reaksjoner det er absolutt nødvendig å smøre på et effektivt myggmiddel tilstrekkelig ofte til at hunden slipper å plages. Ved kraftige allergireaksjoner må hunden behandles medisinsk av veterinær. Sjøl bruker jeg myggmiddel på nakken og ørene til hundene mine hele juli måned. Jeg påfører et kraftig preparat to ganger i døgnet. Hundene hater myggmiddelet som pesten, men jeg tror de likevel er glad for å slippe mygg, knott, klegg og fluer. Myggmiddel virker også lenger på hund enn mennesker, fordi myggoljen setter seg godt i den feite hundepelsen. I tillegg til å bruke et godt myggmiddel (Jaico Myggmelk er vel det beste norske middelet), tar jeg gjerne hundene innendørs eller inn i lavvoen når myggen herjer som verst. Problemet med sledehunder som bor utendørs er at de liker seg forferdelig dårlig i varme, så det er ikke ofte jeg kan ta dem inn i hus. Når jeg velger leirplass i juli er jeg nøye med å komme meg opp på en høyde, hvor det er tørt og hvor vinden slipper til. Mygg greier ikke å manøvrere selv i lett bris og de kan ikke leve lenger fra nærmeste vannkilde enn cirka femti meter (vannkilden trenger kun være litt fuktig muld eller mose) . Jeg går altså et stykke for å hente vann heller enn å ha leir der myggsvermene er tettest. I juli foretrekker jeg også å drive friluftsliv ute ved kysten, hvor myggplagen er ubetydelig sammenlignet med inne på vidda. Når hundene og jeg er på tur og beveger oss er ikke myggen noe problem, i hvert fall ikke på tykkpelsede hunder. Det er først når vi er i ro i leiren eller i hundegården at jeg bruker myggmiddel på hundene. Personlig reagerer jeg nesten ikke på mygg. Jeg blir vant til dem og utover sommeren tenker jeg ikke på dem i det hele tatt. Det er altså på grunn av hundene mine at jeg forsøker å unngå mygg. Om det er strengt tatt nødvendig vet jeg ikke, men jeg holder ikke ut å tenke på de en million stikkene…

Jan Vidar Dahle