Det har gått en diskusjon her på Canis om nakkeristing som virkemiddel for å korrigere valper. Temaet er at flere anerkjente hundebokforfattere gjerne skriver «gjør som tispa, rist hunden i nakkeskinnet» (noe spissformulert)
Det virker som den almenne oppfatning på her på canis er at tispa slett ikke bruker nakkegrep eller nakkeristing som korrigering, men at det er mer typisk lek eller transport, og noen ganger kanskje brukt i maktoppgjør mellom voksne hunder.
Mitt spørsmål er om du kan skrive noe om hvordan ulvetisper/hundetisper korrigerer valpene sine, hvordan nakkegrep brukes og/eller gi meg noen gode litteraturreferanser på området?
På forhånd takk!
🙂
hilde
Svar fra Runar Næss
Hei Hilde,
dette er en kjent sang; «Slik gjør ulvetispa» o.l. – uten at man egentlig VET om tispa vanligvis gjør hva det enn måtte være snakk om. Mange hundebøker opp gjennom tidene har brukt ulv som «forbilde», uten at det har vært gjort tilstrekkelig forskning på fakta omkring ulv. Ofte ser det ut til at forfatteren er mest opptatt av å dekke sine egne argumenter bak slike utsagn.
Jeg har aldri sett en ulv, eller noen av våre tisper, riste en valp i nakkeskinnet. Den vanligste korrigeringen jeg ser er stirrende blikk, «snutegrep» (der tispa legger munnen over snute/hode på valpen) eller at de velter valpen med labben.
Dette med nakketak kommer gjelder senere, hos unghunder og voksne hunder som lek eller det som kalles «rituell kamp» (slossing etter visse regler, så ingen blir skadet), som da ikke har noe med disiplinering å gjøre.
Dette er min erfaring – som gjelder mine observasjon både av ulv og hund.
Andre kan selvfølgelig ha en ulike erfaringer.
Siden du nevner transport, så er det en artig å se ulven flytte valpene sine. Den har ikke noe av det pene taket i nakkeskinnet som kattedyrene har. Ulven bare gaper over valpen og putter hele, eller halve, valpen i munnen og tusler av gårde. Valpene er da helt rolige og viser ingen tegn til frykt eller ubehag.
Av bøker på området kan jeg anbefale Michael Fox; «Behaviour of wolves, fox and related canines» og Roger Abrantes; «Encyclopedia of canine behaviour».
Mvh,
Runar Næss