Har en hann hund som er snart 3 år.

Jeg bruker bare positiv læring, knappt nok et strengt nei, kun visst jeg abselutt må (f.eks. om han prøver å stikke av pga et ferskt rådyr spor).

Jeg var nylig i en situasjon hvor det kom en mann med hund gående ca 15-20 meter fra oss. Jeg forsøkte å få kontakt med hunden min for å gå i motsatt retning men det var allerede for sent, hunden min eksploderte i hyl, bjeff og frådende glefsing, han var helt klart blokkert.

Jeg prøvde å «slepe» han med meg etter selen, i motsatt retning av den andre hunden. Men det var nyttes løst han ble bare mer sint.

Jeg tok da et forsiktig tak i nakkeskinnet (verken rykket eller dro) han glefset da i luften etter meg, noe jeg synes virker naturlig siden han var blokker mot den andre hunden.

Han så da at ok der er jo mor, fikk kontakt, slapp nakkeskinnet, ba han om å sitte. Satt meg ned mens jeg snakket rolig og strøk hann på brystet.

Med en gang jeg fikk kontakt, forandret han kroppsspråk virket ikke å være i forsvar, underkastende, eller redd for meg. Faktisk så var han straks ganske så rolig.

Han kastet noen blikk mot hunden som forsvant vekk fra oss, men ble sittende og fikk da masse ros og pølsebiter.

Var det feil av meg å ta han i nakkeskinnet i denne situasjonen.

Hva kunne jeg ha gjort annerledes ?

Under hele «seansen» var det ingen skriking kjefting rykking i båndet eller lignende.

Vennlig hilsen Ann-Christin

Svar fra Runar Næss

Hei Ann-Christin

Det du beskriver er et skoleeksempel pa riktig bruk av positive straff og positive forsterkning – i rask rekkefoelge og med riktig timing. Positiv straff er nar du pafoerer hunden et ubehag, som resulterer i at atferden (som skjer nar straffen utfoeres) minsker i hyppighet eller intensitet. Ved bruk av straff er timingen helt vesentlig for a oppna resultat. Straffen ma knyttes direkte til den uoenskede atferden – i tid. Straff ma ogsa ha en “intensitet” som er sterk nok til a gi laering, men ikke sa sterk at den sender hunden inn i forsvar eller frykt. Disse to tingene er nesten umulig for hundeeiere a fa til a klaffe samtidig, og det gjor straff til kanskje det darligste laeringsprinsippet a bruke for folk flest.

Men ikke i ditt tilfelle her. Her var timingen riktig – og styrken avpasset sa du fikk en oensket effekt, uten a mistet kontakten med hunden. Dermed kunne du umiddelbart foelge opp med positive forsterkning av en mer oensket atferd, nemlig a sitte rolig hos deg. Helt perfekt :o) Det er nemlig helt vesentlig for permanent atferdesending at hunden gis et ALTERNATIV til den uoenskede atferden. Det er den tredje tingen med straff som folk bommer pa. Vi kan ikke straffe bort en atferd, uten a gi hunden en annen atferd a utfoere i stedet. Ingen kan leve i et “atferds-vakum”. Vi ma umiddelbart fortelle den, gjennom positive forsterkning, hva vi vil den skal gjoere i stedet. Ellers blir det bare frustrasjon, som foerer til stress, som foerer til aggresjon.

Det er en utbredt missforstaelse at de som trener med positive forsterkning ikke bruker straff. Negativ straff er kanskje mer vanlig; der man fjerner et gode som hunden vil ha – f.eks. slutte a leke/slutte a trene (time out). Men positive straff (straff i klassisk forstand) kan og blir brukt av de aller fleste. Et enkelt “NEI” er positive straff. Et truenede kroppssprog er positive straff (armene i siden, stirrende blikk, osv.) – og vi bruker det hele tiden nar det er noe vi ikke liker. Sa det er ikke straff pr. definisjon som er “feil” a bruke, det er MISSBRUK og feilaktig bruk av straff som er et problem. Dette blir ofte ikke annet enn dyremisshandling, nar den pafoerte straffen ikke gir noen varig endring pa den atferden eieren mener a straffe. Husk hva jeg sa tidligere; for a kunne definers som straff MA handlingen resulterer i at atferden (som skjer nar straffen utfoeres) minsker i hyppighet eller intensitet. Hvis den IKKE gjor det, sa kan ikke handlingen kalles straff (fra laeringspsykologien), men kun vold eller dyremisshandling (etter Dyrevernloven Par. 3 ; “Dyr skal ikke lide i utrengsmal”).

Sa Ann-Christin – det var ikke “feil” a ta i nakkeskinnet og jeg ser ikke noe annet du skulle ha gjort, der og da.
Hvis du derimot IKKE hadde fulgt opp med avreagering slik du gjorde, sa kunne det blitt veldig feil, ja. En hund som bare blir ristet nar den ser/viser aggresjon mot en annen hund vil fort kunne laere at det a moete andre hunder er bade vondt og skremmende. Logisk nok blir hunden da bare ENDA mer aggressive i moete med andre hunder. Den ukyndige eieren har saledes laget seg et stort problem, som neppe kan loeses uten kyndig hjelp.
Det DU selvfoelgelig ma trene pa na, er moeter med andre hunder, slik at dette ikke skjer igjen. Men det klarer du lett ;o)

Lykke til videre.

Mvh,
Runar