Har en hann hund som er snart 3 år.
Jeg bruker bare positiv læring, knappt nok et strengt nei, kun visst jeg abselutt må (f.eks. om han prøver å stikke av pga et ferskt rådyr spor).
Jeg var nylig i en situasjon hvor det kom en mann med hund gående ca 15-20 meter fra oss. Jeg forsøkte å få kontakt med hunden min for å gå i motsatt retning men det var allerede for sent, hunden min eksploderte i hyl, bjeff og frådende glefsing, han var helt klart blokkert.
Jeg prøvde å «slepe» han med meg etter selen, i motsatt retning av den andre hunden. Men det var nyttes løst han ble bare mer sint.
Jeg tok da et forsiktig tak i nakkeskinnet (verken rykket eller dro) han glefset da i luften etter meg, noe jeg synes virker naturlig siden han var blokker mot den andre hunden.
Han så da at ok der er jo mor, fikk kontakt, slapp nakkeskinnet, ba han om å sitte. Satt meg ned mens jeg snakket rolig og strøk hann på brystet.
Med en gang jeg fikk kontakt, forandret han kroppsspråk virket ikke å være i forsvar, underkastende, eller redd for meg. Faktisk så var han straks ganske så rolig.
Han kastet noen blikk mot hunden som forsvant vekk fra oss, men ble sittende og fikk da masse ros og pølsebiter.
Var det feil av meg å ta han i nakkeskinnet i denne situasjonen.
Hva kunne jeg ha gjort annerledes ?
Under hele «seansen» var det ingen skriking kjefting rykking i båndet eller lignende.
Vennlig hilsen Ann-Christin