Hei Vidar!
Jeg har huskyer jeg trener endel, og er derfor intressert i hva de eter.
Så ville jeg bare dele noen tanker med deg 🙂
Leste boka BARF (Bones And Raw Food) i ferien, og har lært. Og tenkt…he he…
Mange tilhengere av «naturlig foring» stapper jo bikkjene fulle av pasta og ris. Selv har jeg aldri hørt om en ulv som har egen risåker, og kom derfor til konklusjonen at ris ikke er naturlig hundemat.
Blåbær er derimot naturlig, fester magen og er fulle av antioksidanter osv.
Så i ferien spiste mine yndige små-foruten endel uheldige lemen- en diett som besto av oksebein, kjøtt og innmat fra den lokale slakteren, og store mengder blåbær.
Happy hunder ja!
I mangel på fryseplass og praktiske ting (pelle bær tar på ryggen gitt), må dyra nå dessverre ete 50/50 Eukanuba/kjøttblanding igjen.
Unhappy hunder ja…
Men for de med tid og plass, må det da være bedre og gi de 4bente «grønt» i form av moste bær? (Og annet som kan minne om det bytte dyra får i seg da.)
Nei, ris er for kinesere, det er ihvertfall ikke «naturlig hundemat».
Vennlig hilsen Susanne
Svar fra Jan Vidar Dahle
Hei, Susanne!
Det er selvfølgelig ikke naturlig for rovdyr å måtte fordøye store mengder stivelse, enten den kommer fra ris, pasta, sukkerroer, korn, mais eller hva det måtte være. Hundens mage og tarm er alt for kort og har ikke enzymene som skal til (slik som hos gressetere; kuer m.fl.). Derimot har det vist seg at hunder til en viss grad kan greie å fordøye stivelse om den er tilstrekkelig nedbrutt gjennom oppvarming. Ris som er skikkelig overkokt kan altså fordøyes, selv om fordøyelsen er lav sammenliknet med rått kjøtt.
Stivelse er hovedingrediens i de fleste tørrfôr. Denne stivelsen må varmes kraftig opp over lang tid, noe som igjen ødelegger proteiner, vitaminer, mineraler og fettsyrer fra dyreriket. Disse bestanddelene virker best om de er råe. Når de inngår i et tørrfôr er næringsverdien temmelig forringet.
Dette forstår jeg at du kjenner godt til. Likevel vet vi at hunder tåler en liten andel stivelse. Og ved valg av stivelse har overkokt ris vist seg å være mer fordøyelig enn for eksempel hvete.
At hunder spiser blåbær er merkelig. Mine er helt ville etter dem. Kanskje det skyldes at hunder i vill tilstand bruker flere timer daglig på å spise, mens vi bare tilbyr dem et par minutter dagen foran tørrfôret. Hundene er rett og slett understimulerte i mangel på naturlig spiseatferd. De er skapt for ikke bare å jage vilt, men også for å slite, rive og tygge i seg kjøttet, huden og knoklene. Kanskje en time i blåbærlyngen er det sammen for hunden som ei god bok kan være det for deg og meg? Litt stimulans, litt avkobling.
Jan Vidar Dahle