Hva kan klikkeren gjøre for hunden min, som ikke stemmen min og kroppsspråket kan??

Svar fra Morten Egtvedt

Godt spørsmål og en vanlig innvending mot klikkertrening. La oss slå fast en ting først: det er fullt mulig å trene hunden til det meste uten å bruke klikker. Har selv greid meg utmerket i mange år før jeg visste hva en klikker var for noe. I dag er det imidlertid sjelden at jeg starter innlæringen av nye lydighetsøvelser uten klikkeren (jeg kan, men vil ikke!!).

1. Timing
Klikkeren er i utgangspunktet verdiløs, men idet man har etablert klikket som en sekundær forsterker (lyden varsler at den virkelige belønningen er på vei) er den et nyttig hjelpemiddel i treningen. Med klikkeren kan du markere meget nøyaktig hvilken adferd du ønsker å forsterke – med 1/10 nøyaktighet. Ros kan også brukes ganske nøyaktig hvis man er bevisst betydningen av dette, men jeg tror vi stort sett vil få en forsinkelse på hvertfall 4/10 sekund før hunden har oppfattet rosen, selv når du bruker et kort og konsist «bra!». Disse tre tiendels sekundene kan utgjøre forskjellen på om du forsterker hunden for å holde tenna godt rundt apporten – eller at du ubevisst forsterker den for å begynne å krølle tunga for å spytte den ut. Dyktige hundetrenere klarer å være meget presise med stemmen også (men tenk så presise de kunne vært med klikkeren!). Og hvorfor skal man nøye seg med å være mindre nøyaktig enn strengt tatt nødvendig…?

2. Klar informasjon
En hovedregel i klikkertrening er at hvert klikk skal etterfølges av den virkelige belønningen (godbit, tennisball, lek med fille, kong eller noe annet hunden er glad i etc.). Når hunden hører klikket gir dette hunden meget klar INFORMASJON (yes, akkurat DENNE adferden gjør at far tar ballen opp av lomma!). Hvis man hadde klikket flere ganger uten at klikket ble etterfulgt av noe annet, vil lyden bli «vannet ut» – den vil gi hunden mindre klar informasjon – og det er ofte dette som er tilfelle med rosen vår. Kan du si med hånda på hjertet at du alltid belønner med noe som hunden virkelig har lyst på hver gang du roser? Hvis ikke kan vi med stor sannsynlighet slå fast at rosen din gir mindre klar informasjon til hunden enn et «konsekvent klikk» ville gjort. Hunden hører stemmen vår mange ganger hver eneste dag og dette bidrar til å gjøre stemmebruken vår enda mer utvannet. Klikket skiller seg ut fra alle andre lyder i hverdagen og går «rett i ryggraden» på hunden. Derfor er den også mer effektiv enn stemmen i treningssammenheng.

Betyr dette at jeg aldri roser når jeg trener hunden min? Selvfølgelig ikke. Det er en stor fordel å ha etablert andre sekundærforsterkere enn klikkeren i tillegg – ordet «bra!» eller annen ros, et dunk i siden på hunden før tennisballen kommer opp av lomma, å slå ut armene og se glad ut – alt dette funker fint som sekundærforsterkere så lenge det brukes bevisst og dette kan gjerne brukes når hunden har lært øvelsen brukbart. Tidlig i innlæringen når kravet til presisjon er størst vil jeg imidlertid bruke det som er mest effektivt, om det er «teknisk» eller ikke – og hittil har vi ikke funnet noe bedre enn klikkeren.

Understreker også at klikkertrening er mye mer enn bare å bruke klikkeren. Man bør derfor ikke henge seg opp i klikkeren eller andre «tekniske hjelpemidler» når man diskuterer teknikken. Det gjelder å se «hele bildet» (blant annet vekt på positiv forsterkning, hundens egeninitiativ mm). Håper dette var svar på noe av det du lurte på. Vi tar gjerne imot flere spørsmål eller argumenter for og imot. Kanskje en sak for diskusjonssidene også dette her…

Morten