Vi har en snart 4 år gammel toller hanhund. Den har helt fra valpestadiet vært svært glad i å bruke tennene på oss, kom gjerne løpende bakfra og bet oss i leggen. Han er svært nervøs ute, blir nesten hysterisk når vi møter barn på gaten. Da knurrer han og river så hardt i båndet for å komme unna at det kan være vanskelig å holde ham. Denne redselen ser ut til å vokse. Vi har alltid hatt ham under oppsikt/kontroll og har ikke sett at noen barn har plaget ham. Vi kan ikke ha ham løs fordi vi er redde for konsekvensene hvis vi møter barn som vil hilse på ham. Han ser jo så søt ut. I tillegg har vi problemer med hans oppførsel i forbindelse med vann. Vi bor ved sjøen og har hytte ved sjøen. Hvis vi slipper ham stuper han til sjøs og svømmer og plasker på en underlig måte. Han blir på et vil hypnotisert av bølgene og drar rett til havs. Da må vi enten svømme og hente ham eller ta båten for å plukke ham opp. Frivillig kommer han ikke. Vi har hatt Flatcoat retrievere i 25 år så vi er ganske erfarne med å ha hund. Men denne adferden har vi aldri sett før. For et par uker siden bet han meg (matmor) skikkelig i hånden slik at jeg måtte på legevakten. Dette gjorde han etter at jeg hadde bedt ham om å slippe en gjenstand som han hadde tatt. Jeg sa «nei» da han tok den, men han stakk under bordet med den. Da gikk jeg rolig mot ham og sa «slipp», og bøyde meg så for å plukke opp gjenstanden. Da ble han som et villdyr med knurring og biting. Nå er vi blitt svært engstelige for hva det neste kan bli. Vi har to små barnebarn og må låse hunden inne på vårt soverom når de er på besøk. Dette er jo ikke en holdbar situasjon. Har du noen gode råd?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg forstår ikke at dere ikke har gjort noe med dette før. Nå er hunden så gammel at atferden er blitt skikkelig etablert, og det vil kreve mye arbeid og innsats for å få snudd dette.

Han er tydeligvcis sterkt i forsvar, og det må ha en grunn, så hvis en kan finne årsaken så vil en nok kunne gjøre noe med det. At han biter kan være verre å få gjort noe med nå. Men det er klart verd et forsøk.

Her nytter det ikke med noen «råd». Dere må rett og slett få en trener til dere for observasjon av hunden, hunden og dere sammen, fordi her må en finne ut hva som er årsaker, hva som kan gjøres, hvilke tiltak som må settes inn. Det er viktig å få kartlagt dette grundig før en begynner trening, endring av forhold rundt hunden, og annen håndtering.

Si hvor dere bor, så skal jeg se om det finnes en bra trener i deres område.