Vi har en 14 mnd gammel gordonsetter tispe som vi opplever som meget nervøs. I det siste har hun også begynt å bli aggressiv, dvs. den trekker halen mellom beina, reiser bust og skjeller på fremmede mennesker og dyr. De siste dagene har den også begynt å flekke tenner i disse situasjonene. Sist vi var hos en flink dyrlege, knurret hunden så dyrlegen fryktet den skulle bite. Vi fikk da anledning til å prate om hundens adferd. Dyrlegen hadde for et år siden lagt merke til at hunden var nervøs, og var allerede da skeptisk til hvordan hunden kom til å utvikle seg. Dyrlegen antyder at nervøsiteten kan være arvelig og psykisk betinget, og at det kunne bli meget vanskelig, om ikke umulig, å bli kvitt.
Vi kjenner ikke noe særlig til foreldrenes lynne. Førsteinntrykket vårt av valpen var at hun var flokkens leder . Hun virket sjølsikker, aktiv og kontaktsøkende. Dette var ved ca. 6 uker. Valpen kom til oss først da den var 12 uker, og gikk i denne tiden stort sett sammen med moren i hundegård. Da den kom til oss, hadde hun vanskelig for å knytte seg til oss. Nå er den kontaktsøkende og kjælen overfor folk hun kjenner. Noen ganger kan hun imidlertid bli så ivrig at hun hopper og prøver å småbite mot ansiktet.
De siste månedene har hunden begynt å bli svært vaktsom og skvetten overfor fremmede mennesker og dyr, men har også perioder den er meget rolig og behagelig familiehund.(Vi har ikke barn.) Vi opplever henne som ustabil, og frykter for at hun kan komme til å bite noen, særlig barn. Vi tør ikke slippe henne av syne i frykt for at noen skal skremme henne, og dermed bli skadet. Dette er i samsvar med dyrlegens anbefaling. Vi ser at denne utviklingen ikke kan fortsette, og trenger hjelp for om mulig å endre adferden. Vi lurer på om dette er et problem det er mulig å gjøre noe med, og i så fall hvordan. Vi er interessert i å komme i kontakt med noen som kan hjelpe oss.
Vennlig hilsen Christina og Asgeir
Svar fra Turid Rugaas
Et problem som utvikler seg har en forsterkning i miljø eller p.g.a fysiske ting. Nervøsitet er ikke arvelig i den forstand. Hunder kan være født med en arvelig TENDENS til å kunne bli det, men det er miljø og helse som bestemmer om det skal utvikle seg eller holdes i sjakk. Forskere ved team i bl.a. England sier at det er neppe mere enn 10-15 % i et slikt problem som er arvet. Resten må en regne med er miljø-betinget. Jeg har to ting i denne forbindelse:
1. hunden gikk i hundegård til den var 12 uker – hvor mye sosial kontakt med folk og omverdenen fikk den i den perioden ? Fram til 12 uker er det viktig å trenes i sosiale situasjoner – se, høre og oppleve forskjellige miljøer, mennesker, – være mye sammen med mennesker – de skal ikke stå mesteparten av tida i en luftegård, – dette kan være rett og slett for dårlig miljøtrent.
2. Det at hunden virker ustabil, har blitt verre, i denne alderen kan rett og slett ha noe med hormoner å gjøre, – når var siste løpetid, når ventes løpetid ? Noen hunder har store problemer i.f.m. med denne syklusen. Det bygger seg ofte opp fra 2 mnd før løpetid, 2 mnd etter løpetid, og kan bli til vaktsomhet i den neste perioden hvor de da egentlig skulle hatt valper. Se litt på denne muligheten. Dette kan muligens hjelpes på med medikamenter eller homeopat.medisiner. Enkelte hunder kan totalt forandre karakter i slike perioder. Er det ille, så bør den steriliseres.
Til slutt: hunden er ikke aggresiv, den er redd. Slik dere beskriver det er dette usikkerhet og frykt. Det er også en mulighet for at atferden har utviklet seg på grunn av forsterkninger, f.eks. trøst, skjenn, rykk i bandet, rop og bråk og mye annet. Det som skjer umiddelbart etter en handling bestemmer om handlingen skal fortsette og/eller bli sterkere. Jeg foreslår treningshjelp – en erfaren hundetrener vil kunne hjelpe dere til et riktig treningsopplegg – og det bør uansett ikke inneholde sinne og straff. Ingen blir mindre redd av det. Jeg kan muligens finne noen som kan hjelpe dere hvis jeg vet hvor dere bor. Og JA, det kan gjøres noe med det. Men det kan kreve en del arbeid, og endring av en del ting i hundens miljø. Jeg har veldig gode erfaringer med trening av slike hunder.
Turid
