Har en veldig god og snill Labrador-hann på 5 år.
Han har vært veldig ukomplisert (skjønner jeg når jeg leser sidene dine). Men jeg lurer på noen ting forde…
Jeg har hatt han med meg så og si overalt, og han har deltatt i det meste; også sammen med andre hunder. Det jeg lurer på nå er om jeg har «ødelagt» noe av behovet for å være sammen med andre hunder og ønsket om å utforske ting på egenhånd. Nå bor jeg sånn at han kan være ute fritt så mye han vil, også alene. Men oftest står han på utsiden og bjeffer og vil inn hvis jeg er inne. Hadde trodd det skulle bli godt for han å være mer ute enn han har fått tidligere.(han står ikke bundet).
Tilsvarende er det også ofte når jeg er ute sammen med han og det er med andre hunder; han holder seg mer med menneskene enn med hundene som er med. Dette er også fritt valgt da han oftest går løs. Han er ellers en veldig livsglad og energisk hund som virker glad og fornøyd!!
Noe annet jeg lurer på er om riding.
Ofte har andre hunder en tendens til å ri på han, og han bryr seg ikke om det, lar de bare stå.
En dag han og en annen yngre Labradorhann lekte sammen og jeg satt og så de, virka det som ridinga var en slags invitasjon til lek?! Den ene begynte først med å invitere til lek. Så la den forlabbene sine først over ryggen på den andre, deretter beg. den å ri også startet de en lek der de byttet på å underkaset seg. Dette holdt de på med lenge, og det så virkelig ut som de byttet roller annenhvergang!Med riding og alt. Dette pågikk mens min hund ikke «så» meg, så jeg tenkte kanskje han lar de som rir på han ellers, når jeg ser det, være for at jeg skal «løse» konflikten for han??? Eller om det kan være omvendt at han har et så høyt «forsvar» for meg at han ikke bryr seg om lek eller andre ting når jeg er i nærheten??
Ikke noen «livsviktige» spørsmål, men jeg er litt nyskjerrig! På forhånd takk!!!