Hei og takk for en super flott spalte.
Har noen spm jeg lurer på om du kan hjelpe meg med. Har en Golden hann på snart 10 år og ei Breton tispe på 9 mnd.

1. I det siste har eldste man begynt å være med på leken til vesla. Dvs at før så hoppet hun i ansiktet hans og han bare snudde på hodet. Mens nå har han blitt mere med og leker med henne. Han lekebiter henne på en måte ( ser slik ut da ) og det hele går fint for seg. Lurer på om han kan miste kontrollen på seg selv/ kjeven siden han 10 år eller vil det være inntakt hele tiden ? Burde jeg la dem fortsette å leke slik ?

2. Mine foreldre har en huskatt på 2 år som vesla er veldig intressert i. Vi gjorde ikke noe i starten og det var kanskje dumt ? For hver gang vi besøker mine foreldre så er hun i hundre etter katten. Er katten ute løper hun likevel minst 5 ganger rundt i huset på jakt etter den, så roer hun seg ned litt. Er katten inne følger hun etter den. Om katten rører på seg, eks går fra stua til kjøkknet følger hun etter( på bitte litt avstand )Sitter katten stille sitter hun stille, men begynner å bevege munnen ( underkjeven går opp og ned – et tegn på stress ?)
Hun er umulig å få kontakt med og fokuserer KUN på katten. Katten er ikke redd, slår ikke etter henne heller og synes nok det er litt morro. Men nå begynner det å bli litt plagsomt at hun bare er etter katten når vi er hos mine foreldre. Vi trodde at det ville gi seg etterhvert…men den gang ei. Hun har flere ganger snust på katten og alt. Det ligger vel kanskje noe i at det ikke helt bruker samme språk/signaler ?
Vi var på hytta i påsken sammen med min familie og katten og da var hun helt i hundre etter katten nesten 24 timer i døgnet. Hun slappet av på tur, om natta og noen ganger når katten var ute ( den var bare inne og spiste eller var den ute ). Er det noe vi kan gjøre med dette ?

Tusen takk for event. svar !
Monica

Svar fra Turid Rugaas

Hei,

du er heldig som har en så fin golden ! Han vil kunne passe seg og vite akkureat hva han gjør hele livet, kjever og alt annet, så ikke bekymre dere ! Blir han litt hardhendt en gang, så har det med oppdragelse å gjøre, og om den andre skulle hyle en gang, så betyr det ikke at det gjør vondt, men rett og slett «det er hardt nok».

Kattejakt, ja. Hunden vil bli fryktelig stresset av den jaginga, og dessuten bli enda flinkere til å jakte på både katter og andre løpende ting, så dere må nok stoppe det helt fysisk. Dere må dessverre rett og slett ha band på hunden når det er sjanse for jaging. I band inne når katten er inne, i band ute når katten er ute. Dere må rett og slett ta muligheten fra huden til å jage. Ikke si noe, ikke gjør noe, ikke kjeft eller annet, dere bare har hunden i band. Etter en lengre periode (1 år, kanskje mere) kan det hende det er borte. Kanskje. Hunden er en jakthund, så det kan nok hende det fortsetter.

Katter og hunder har faktisk mye av det samme språket, og kan godt forstå hverandre (gå sakte, snu seg vekk, sitte, stå osv), men når katten løper, så setter jakt-automatikken inn på hunden, og den går på autopilot – med andre ord løper etter.

Hvis vi ikke lar hunden få sjansen til dette helt fra starten, så kan vi dempe det ned så mye at den kanskje ikke vil gjøre det, men har den fått gjort det noen ganger, så har den lært hvor gøy det er, og får denne jakt-knappen fortere og fortere på.

Dessverre, ingen lettvint løsning ! Men jeg vil ikke anbefale straff, som vannsprut og lignende, hvis dere skulle få råd om det. Det virker akkurat i øyeblikket, fordi hunden skvetter til, men hun kan faktisk bli ti ganger verre av det i lengden, fordi katter vil da i lengden også betyr ubehag, så hun blir sint på dem. Lnagtidsvirkninger på ting er mye viktigere å huske på, for det er dem du må leve med siden.

Turid Rugaas