Hei

I diskusjoner ift oppdragelse av hund blir det ofte referert til hvordan ulvemor og alfaulv forholder seg til ulvevalper.

Det virker som om det er to teorier ute å går. En hvor valpene blir irettesatt hard og kontant og en hvor dette ikke er tilfelle. Hva er riktig?
Hvordan forholder ulvemor og alfaulven seg ift valpene i en ulveflokk?
Blir de «tatt», i tilfelle; I hvilke situasjoner er det og hvordan? Hvis ikke; Hvordan forholder ulvemor og alfaulv seg til «rampete» valper / unghunder?

Er det riktig at nesten all informasjon man har om ulv er fra ulv i fangenskap?

Er det slik i en ulveflokk at det individet som har fått tak i mat får beholde den uansett rang? «Finders keepers».

Kan vi overføre ulvens atferd og ulveflokkens funksjon ift til enkeltindivider til hund og «menneskeflokken»?

🙂

Mvh Tove

Svar fra Runar Næss

Hei Tove,
har var det mange og interessante spørsmål :o)

I forhold til foreldrenes irettesettelse av valpene kan jeg bare svare ut fra egne observasjoner og erfaring, og der er det IKKE mye «hardt og kontant».
Det jeg har sett har vært kontant, javel, men det er den måten ulver kommuniserer på – men det er ikke hardt! Valper har en utrolig «slakk» når det gjelder hva de kan finne på – og komme unna med 😉
Jeg tror mange misforstår ulvenes kontante og konsekvente væremåte med tøffhet eller hardhet. Det er nærmest ingen eller svært lite maktbruk når ulvene oppdrar sine valper. De voksnes rolle er å sette regler – og så er det å skape trygghet. Det gjør man best ved å gi konstruktiv informasjon og oppfordre til samarbeid. For hard «oppdragelse» gir lite av disse – hos alle arter.

Det er faktisk ofte de ranglave individene (omega) som står for mye av barneoppdragelsen i valpens tidlige periode. Disse omega-dyrene er totalt underdanig alle de andre ulvene i flokken, men har som hovedoppgave å være barnevakt for valpene når flokken er på jakt. De er også totalt «myke» og «valpete» i sin (ofte eneste) sosiale omgang med valpene. Alfa-paret tar seg av irettesettelser i den grad det skulle være nødvendig. Vanlig «rampete» oppførsel blir sjelden «straffet» før valpen er over 1 år gammel. Da er det gjerne slutt på «valpe privilegiene» og de må begynne å følge det de har lært. Men selv da snakker vi om avstraffelse av en kommunikativ art – med lyd og kroppsspråk, ikke med vold eller smerte. Det mest vanlige er at de gaper (ikke biter) over snuta på valpen og lager en dyp knurrelyd.

>Er det riktig at nesten all informasjon man har om ulv er fra ulv i fangenskap?

Mye av den informasjon som fantes om ulveatferd fra gammelt av kom fra ulver i fangenskap. Man hadde ganske enkelt ikke andrer måter å observere ulv og skaffe store mengder atferdsdata over lang tid. I dag har vi fått en enorm mengde data, samt at vi har flere muligheter til å observere ulv i naturen, med radiopeiling, GPS og ikke minst fly/helikopter, så den oppdaterte informasjonen vi får i dag er en meget god og korrekt informasjon, der man kombinerer observasjoner gjort i fangenskap med observasjoner gjort i naturen.
Slik kommer man i dag fram til konklusjoner som kanskje ikke kunne vært gjort i verken natur eller fangenskap alene.
Enormt mye spennende informasjon kommer nå f.eks. fra Yellowstone National Park i USA, hvor man kan observere flere ulike flokker og deres relasjoner innad i flokken, jakt og relasjon til andre flokker osv., gjennom hele året.
Mye nytt kommer fram her, men også mange bekreftelser på at gamle observasjoner har vært usedvanlig presise. Men det gjelder her som på alle andre fagområder – man må holde seg oppdatert, ellers så sakker man fort akterut.

>Er det slik i en ulveflokk at det individet som har fått tak i mat får beholde den >uansett rang? «Finders keepers».

I prinsipp, JA.
Eiendomsrett (særlig til mat) går PÅ TVERS AV RANG!
Noen ranglave dyr velger å gi fra seg det de har «frivillig», men hvis de velger å forsvare det, så blir det respektert av alle – også alfaen.
Det finnes flere eksempler på ranglave dyr som allikevel alltid spiser først, på tross av sin lave status i flokken. Det kan f.eks. være en lederulv som har blitt «pensjonert» (avsatt) og nå er omega, men han beholder sin rett til å spise først.

>Kan vi overføre ulvens atferd og ulveflokkens funksjon ift til enkeltindivider til >hund og «menneskeflokken»?

I prinsipp, NEI.
Hunder er ikke ulver og mennesker er ikke hunder – og vi mennesker er i hvertfall IKKE ulver 😉
Det vi derimot kan gjøre, er å LÆRE av ulvene og så tilpasse noe av dette til hund – og mennesker. Hunder lever i to verdener; En menneskeverden og en hundeverden. Dette gjør bl.a. at ulveflokken IKKE uten videre kan brukes som modell for «menneskeflokken», og kun med stor forsiktighet, forståelse og nødvendige modifikasjoner som modell til «hundeflokken».
Det er utrolig mye å lære ved å studere ulv, både om hund og mennesker.
Det er selvsagt mye likt mellom hund og ulv, men det er også mye ulikt.
Vi må bare aldri slutte å lære!

Jeg vil sitere G. Karpinski:
«I would rather be a seeker, than congratulate myself on what little I have learned.»

MVH,
Runar Næss