Hmmm…
Jeg undrer meg litt …eller ganske mye etter at jeg kom hjem fra å ha vært hos min bror og mor.
Vanligvis pleier min hund å være veldig rolig, vennlig, konfliktløsende hund som er middels sosial med fremmede, sover mye inne. Han er vant til mye «tur», da vi går ca 5km-1 mil om dagen fordelt på 2 turer og noen småturer når jeg har tid og hunden vil. Jeg vet du synes det er litt mye men det passer hans og mitt behov, da hunden blir litt mer livlig og har mer glød og «treningsiver» i øya med dette regimet. Men han er også vant til at aktivitet blir adskillig laveres en dag i mellom om jeg blir syk eler noe annet uforutsigbart skjer.
Når vi er på besøk hus venner og fremmede, oppfører hunden seg fint og rolig og maser kun om det er på tide med tur, men adlyder fint (dvs roer seg) ved «vent litt» og «kommer snart». Hunden er en 3 år gammel leonberger.
Men ikke denne Julen. Da var han bare masete. Vi var på min brors store hus med flere mål tomt og flere km til neste nabo med «fjell» på den ene siden av huset og havgap på den andre. Altså skulle tro det var ideelt for hunden å boltre seg fritt uten innblanding. Slekningene har ingen hunder (men vi hadde hunder når vi var barn så helt fremmede for hundespråk bør de ikke være), men en særdeles sær katt som er redd alle mennesker og dyr bortsett fra min mor (som eier katten) og min bror (som katten elsker).
Vel denne gangen, min hund pep hele helgen, og hver gang min bror reiste seg pep hunden intenst og forsøkte å ri på mannen. Hver gang min mor reiste seg, pep han også intenst men prøvde ikke ri. Han klarte antageligvis å la være fordi jeg satt på pinner (min mor er spinkel og gammel med dårlig balanse og mye mindre enn hunden på 2 ben)
Hunden har aldri noen sinne oppført seg slik før. han var rent ufordragelig. Jeg lagde ikke noe særlig spetakkel, men grep inn om disse slektningene ikke klarte å stoppe dette selv (jeg forklarte; snu ryggen til og eventuelt brøl til ham om nødvendig). Når jeg måtte gripe inn, ropte jeg ham rolig til meg. Han kom hver gang(om enn motvillig.) Men så snart min bror bevegde seg igjen var han «på`n igjen». Etterhvert, bare jeg løftet fingeren så gav han seg, mens uansett hvor mye disse slektningene snudde ryggen og brølte, så holdt han på til jeg gjorde tegn. Det forundret meg stort. Han har som sagt aldri vært slik før
Det hører med til historien at vi drar veldig skjeldent til disse slektningene, da jeg er rullestolbruker og både huset og utearealene er veldig ikke-tilrettelagt for rullestol eller folk som er dårlig til bens. I tillegg er det en anti-rullestol kampagne i huset så jeg får bare bruke rullestol ute og bruker krykker inne. Hunden har sett meg bruke krykker før flere ganger men allikevel få ganger i uka i noen minutter hver gang. Hunden senker alltid hode når jeg bruker krykker og holder seg i god avstand (så han liker det nok ikke helt) fra meg, og forbarmer seg over meg med masse slikking nrå jeg endelig når stolen som er målet.
Når hunden skal ut hos disse slektningene, må jeg bare slippe ham ut, og lukke døra, eller sette meg i rullestolen (som står ute) og se på ham fra varandaen, for lenger unna kommer jeg ikke uten hjelp.
Men hunden er vant til å vandre ca 100-300 meter unna meg om jeg gir komandoen (gir ham lov). Men denne gangen nektet han å gå lenger enn 10-50 meter unna for å «do his business» spurte tilbake og så legge seg ved mine føtter eller ville inn igjen med en gang.
Min bror ville ikke gå tur med hunden for meg men gjorde det på dag 3. De gikk ca 1 km. Hunden roet seg betraktelig i noen timer, men pep allikevel høylydt hver gang min bror gikk forbi. (men han reiste seg ikke mer den kvelden for å ri på ham). Men det hele begynte neste dag igjen om ikke så intenst enn som før han fikk tur.
Når enten min bror eller mor tok seg turer rundt huset for å besøke kjelleren eller jobbe i hagen, slapp jeg ut hunden samtidig, men han ville nødig bli med dem. Om han ble med komm han farende tilbake etter 1 minutt. Det er også høytst uvanlig for ham å være.
Det er både hoppingen på min bror og dette at han ikke ville gå fra meg ute som jeg lurer på. Det var 2 veldig utypiske adferder for min hund.
Hunden er vant til å være på besøk hos andre (men der er jeg riktig nokk alltid mer selvhjulpen og kan selv sørge for mitt dyr). Hunden er også fant til å måtte overnatte hos andre uten at jeg er tilstede (fordi jeg plutselig må på sykehus). Begge disse tingene har all.tid gått bra.
Hunden roet seg tvert når han kom på toget, og var rolig de påfølgende dagene hjemme hos meg, dette gjalt både dagene med mye tur og dagene uten noe særlig tur.
I tilfelle dette var «hormonelle greier», så eksperimenterte jeg idag med å i formiddag besøke en annen stor og lang mann for å se om det fremprovoserte nye unoter. ikke et eneste tegn til noe urolighet var å spore. Og da skjønner jeg enda mindre.
Kan du hjelpe meg å finne forklaringen?