Hei – det er meg med sheltien i Bodø igjen. Jeg forsøker å følge dine råd så godt det lar seg gjøre. Det jeg lurer på nå er følgende: Du mener jo at en ikke skal gi oppmerksomhet på adferden når hunden er svært urolig og vil bort til andre hunder når den er i bånd. Jeg følger godt den tankegangen, men hva da når den står og bjeffer og bjeffer? Noen «forståsegpåere» mener at dersom en overser denne bjeffingen så er det et slags aksept for hunden at det er greit at den oppfører seg slik, og at en ikke må akseptere slik adferd.

Da jeg var på et kurs med min hund da han var 5-6 måneder gammel, oppførte han seg helt eksemplarisk sammen med de andre hundene. Han var relativt rolig, bjeffet ikke. Derimot var det en annen sheltie som bjeffet og bjeffet. En av instruktørene mente at eieren skulle ta hunden i nakken og si bestemt «nei» – hunden BLE faktisk roligere etter hvert. Nå har altså min hund begynt med denne adferden, og selv får jeg rett og slett ikke til å ta han hardt. Han oppfører seg forresten likeens overfor andre dyr (katter, kyr, hester). Jeg får høre fra enkelte hold at jeg er for snill….Hva gjør jeg i forhold til bjeffingen?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg har svart på dette før, og jeg kan bare gjenta: hvis du «tar» hunden din for bjeffingen, så vil den assossiere straffen direkte med det den er fokusert på, og bli enda reddere, sintere eller hva den er. Eller den oppfatter det som direkte belønning for atferden.

Jeg foreslår at du får kontakt med en trener som kan litt om dette, og jeg har tilbudt før å sette deg i kontakt med vedkommende. Når du er så usikker på tingene, er det best både for deg og hunden at dere får personlig hjelp og veiledning.

Hvis hunden bjeffer ustanselig på kurs, så skal den ikke være på det kurset, det er rett og slett for mye for den. Det må legges opp en trening som går på gradvis tilvenning, og det kan du få hjelp til

Turid Rugaas