Hei!

Jeg vet at det ikke er slike spørsmål du kanskje forventer å få men jeg spør fordi du kan så mye om ulve og hundespråk.

Jeg ser på dette «problemet» jeg nå har fått som er klæsj mellom hundespråk og menneskespråk.

Min hund pleier å være veldig god på hundespråk når han er ute i naturen med andre hunder. Men han er ikke vant til å dele sitt hjem med andre hunder (uansett kjønn) som kommer på besøk. Han er vant til å dele sitt hjem med «fremmede» mennesker uten problem

Jeg har min egen hund på 4,5 år en mammadalt av en leonberger. Han takler mesteparten av livet bra, er glad i mamman sin og er vant til å få være alene-hund i heimen.

Nå for tiden passer jeg en tispe vallp på 9 måneder. Hun er ganske rolig og grei med noen få unoter jeg har lovt å se om jeg kan kurere…og vi er på god vei.

Dette er vel og bra. Men problemet er faktisk mest eldtse mann (min private hund) som er vant til å være alene hjemme og som ikke tar det så pent å måtte dele sitt hjem. Han ´tuller´ fælt og har noen demonstrative nykker fått. Han går i dekning bak senga i den mørkeste kroken og der blir han stort sett når vi er inne… Om han stikker hodet og kroppen frem inn i mellom for å få kos eller fordi han er tørst, så tar han kjapt imot og så piler tilbake til gjemmeplassen sin. I tillegg vil han ikke ha mat om det ikke er to lukkede dører i mellom han selv og tispa, og jeg må være i rommet mens han spiser. Alt dette er høyst unødvendig da tispa oppfører seg ganske rolig inne, hun leker med det hun får lov til og ligger ellers stille. Hun har noen unoter, som jeg setter litt grenser for. Dette takler tispa men min hund demper for alt han er verdt og piler til hjemmestedet sitt. jeg er sikker på at han ikke tror jeg kjefter på han, da han reagerer selv før jeg åpner munnen når hun har gjort noe.

Ute er alt ok, Han får gå litt løs av og til (han er superlydig) for å lette stemningen fordi tispa surrer og drar og bjeffer litt, –

Men det er altså inne at ting blir stuslige.
Den beste taktikken enda er ignorering. Men…
Jeg savner min kompis. Jeg skjønner at han er «sjalu» (eller hva det nå er) men jeg får heller ikke gitt han oppmerksomhet så lenge han går og hjemmer seg. Når han endelig kommer jubler jeg litt og roser med stemme og godbit, han logrer febrilsk med halen tar det raskt imot og så piler tilbake til gjemmestedet.

Er det noe mer jeg kan gjøre for min store Venn?

Det er jo bare tull det han driver med…men….

Svar fra Runar Næss

Hei

Ja, det var en snodig skrue av en «leo» du har der 😉
Men her har det garantert skjedd ting som ikke jeg er klar over – og kanskje ikke du heller.
Han er ikke sjalu, sa mye er sikkert. Sjalu er en folelse som kan fore til ulike atferder, men det er ikke en vanlig foelelse hos hunder, og det vil neppe foere til noe av det du beskriver.

Hvis alt er OK ute, men ting har forandrett seg inne, sa er det inne det har skjedd noe negativt for hunden din.
Det kan godt hende du har irettesatt den nye tispa en gang (eller fler) og “leo” har trodd at det var noe som gjaldt ham. At han na stikker foer du sier noe betyr bare at han har laert hva som kommer i en gitt situasjon. Om han tror det gjelder seg eller ikke vet egentlig ingen av oss, og det spiller heller ingen rolle. Han har laert at i enkelte situasjoner inne, nar den andre hunden er tilstedet, sa blir det ubehagelig. For leo er ikke dette “tull”, men noe han klart opplever som ubehagelig og alvorlig. Ellers hadde han ikke gjort som han na gjoer.

Hunder som ikke er vant til a bli kjeftet pa kan vaere veldig foelsomme for stemmebruk, selv om det ikke har noe med dem a gjoere. Han forstar ikke det. Han vet bare at det blir skremmende og ubehagelig – sa gar han og gjemmer seg. Noen hunder er ogsa genetisk mer foelsomme slik, enn andre hunder av samme rase.

Skal du klare a hjelpe ham, sa ma du rett og slett slutte a irettesette tispa inne, nar leo er tilstedet. Hvis de er hver for seg er det jo ikke noe problem – da kan du trene den lille froeknen som du vil. Men IKKE med leo der. Skal du foreta noen atferdsendring pa den lille, sa ma det KUN skje med positive forsterkning (inne eller nar leo ellers er i naerheten).
Sa ma du bygge opp tilliten inne igjen. Fa leo fram i lyset. Kjoer oevelser han kan godt inne pa stuegulvet og beloenn masse – slik du gjoer allerede, bare mye mer. La ham fa litt “alene tid” inne, sa bare du og han kan jobbe sammen. La ham fa mat for seg selv, kanskje i et eget rom eller med tispa i et annet rom nar begge er I huset, men ellers som han pleier. Tren masse positivt inne, sa han kan fa tilbake troen pa at livet egentlig er OK – ogsa med den andre hunden der. Og det viktigste av alt; Ikke mer hoey stemme eller skremmende kroppssprog fra deg. UANSETT (dette er viktig).

Helt riktig av deg a ignorere selve angsten – veldig bra. Fortsett med det. Det er viktig a ikke forsterke (beloenne) selve angsten. Ingen dulling eller troesting nar han er redd og gjemmer seg. Men du ma altsa fa ham fram, sa du har noe annet a beloenne. Ellers kommer dere ingen vei. Angsten skal ignorers, men ikke atferden. Atferden ma endres slik at den ikke befester seg – eller blir vaerre. Da ma du bade fjaerne arsaken til angsten – OG jobbe inn en ny atferd. I ditt tilfelle faktisk den gamle atferden han hadde foer 😉

Sett igang – og lykke til :o)

Mvh,
Runar