hei!

Har en tispe på vel året som virker som en glad og utadvent hund. Men hun er rett og slett overglad i møte med folk, og med sine 35 kilo blir det ganske voldsomt for de fleste. av og til tar hun tak i klær ol. uten å bite etter min mening, men dette kan selvsagt føles truende for andre. Jeg er i den leie situasjon at jeg alt for ofte nå har fått hørt at jeg har en «gal» hund, noe som er surt å bite i seg hele tiden, da jeg vet at hennes oppførsel skyldes glede, og at hun ikke klarer å styre seg. Kanskje ikke så rart når voksne folk gir henne masse oppmerksomhet (pluss stirrer henne i øynene), og rett og slett ikke skjønner at de må overse henne hvis de ikke ønsker kontakt. I disse tider er jo folk blitt lettere hysteriske overfor at hunder er aggressive, og trusselen med avliving ligger nært i luften. Vet at dette mye handler om menneskenes måte å oppføre seg på ovenfor hunden, men når det ikke nytter å «dressere» dem, hvordan kan jeg da hjelpe hunden min best mulig, slik at hun ikke blir så yr av glede i møte med disse menneskene, uten at jeg ødelegger hennes glade og livlige væremåte?

Det skal sies at hun er en labrador, og virker utrolig tillitsfull. Hun har hele sitt liv fått positiv oppmerksomhet på det som er bra, og blitt ignorert og oversett når hun gjør noe mindre bra. er utrolig glad i henne, og føler at det er fullstendig urettferdig at hun skal få på seg uttrykket «gal og farlig hund». Håper du har noen gode råd å gi meg!

Gro

Svar fra Turid Rugaas

Det jeg synes virker best er rett og slett å holde såpass avstand (og i band selvsagt) at hun ikke rekker bort. Overse over-iveren, det vil si bare hold passivt i bandet. I mellomtiden kan du faktisk starte med å trene henne på å sitte litt rolig ved siden av deg, slik at når hun blir litt eldre, har lært å sitte rolig litt, og ikke greid å komme bort i folk i mellomtiden, så vil du faktisk kunne greie å få henne til å sitte rolig ved siden av deg. De folkene som er tilsnakkelige og vil gjøre som du sier, få du til å overse henne, og snu seg vekk når hun blir nærgående. De fleste trekker hundene opp til de er helt på tuppa, og så blir de sure når hunden hopper på dem – helt korka.

Så 1. hold avstand så hun ikke får til å komme borti dem.
2. få de som kan høre etter til å snu seg vekk og ignorere henne
3. tren sitt som selv-kontroll-øvelse

og det gjør du slik: først få hunden til å sitte foran eller ved siden av deg, beløn, si ifra når øvelsen er over. IKKE gå fra hunden, ikke så mye som 1 cm.
Bruk flathanda som hjelp for å få hunden til å sitte der.
Først 1-2 sekunder, og ferdig. Så 5, så 10-15 – og fortsatt står du ved siden av. Neste skritt blir å få hunden til å sitte i forskjellige situasjoner: før du går ut av døra, når dere skal kryasse veien, mens du låser opp døra, mens du kaster søppel, henter post fra kassa, bruker minibanken, osv osv. – Når du får til det (og hjelp hunden til å sitte, her er det ikke snakk om lydighets-konkurranse) så får du hjelp a en figurant, som da kommer gående mot deg mens du får hunden til å sette seg. Figuranten går forbi deg på god avstand (flere meter) på motsatt side av der hunden sitter, og uten å se på henne. En gang til, går forbi litt nærmere. Når det går fint, stopper figuranten 1 sekund ved siden av deg, og går videre. Så stopper figuranten opp og sier hei, og går videre. Så står figutanten litt og prater med deg, evt. håndhilser.

Går dere for fort fram, eller du glemmer å hjelpe hunden, så vil hun kunne gå fram, – da bare gjør du det litt lettere igjen.

Denne treningen, hvis du gjør den skritt for skritt, så får du en hund som kan sitte rolig når folk er i nærheten. Jge pleier å ha denne øvelsen på kurs, og alle hundene pleier å greie det på noen få kurs-kvelder. Legger en det opp riktig, så skjønner hunden det veldig godt.

Ellers er det helt vanlig å være slik som hunden din er i den alderen, men ved litt trening, ta fra muligheter, osv så får vi dem inn i riktig spor.

Ikke tren for lenge (10 min er nok) – hun er tenåring og går fort lei og mister konsentrasjonen.

Turid Rugaas