Vi er et ungt samboerpar som begge studerer. Vi har veldig lyst på hund, og det er ikke noe problem verken med husrom, økonomi eller å ha tid til å mosjonere hunden.

Problemet er bare at hunden da ville bli en del hjemme alene (5-6 timer daglig). Dette er vel i grunnen årsaken til at vi ikke allerede er hundeeiere.

Men hva senere da? Man begynner å jobbe og får minst like dårlig tid til å ha hund, helt til man blir gamle og ikke orker å gå ut med den mer..

Hvordan ordner folk dette? Er det noen hunder som tåler bedere å være alene hjemme enn andre.

Jeg vil jo ikke plage noen hund, så det hadde vært fint å få et innspill fra en utenforstående på om vi bør bli hundeeiere i det heletatt.

Svar fra Turid Rugaas

De fleste skaffer seg valp i en periode hvor de begynner på ferie eller er mye hjemme, slik at valpen får litt tid til gradvis å vende seg til å være alene. Hunder lærer dette fint, så sant det går gradvis en periode. De er fleksible, og når de er blitt trygge i det nye «hiet» sitt, så vil de kunne være alene en vanlig arbeidsdag uten særlig problemer. Hundedyr er fra naturens side dyr som er aktive tidlig på morgenen og i kveldingen – ulver f.eks. kan ligge og sløve hele dagen – 10-12 timer uten å gidde å gjøre noe. De trenger ikke aktiviseres hele tiden. Men det er viktig at de har fått tid til å bli trygge i det nye hjemmet sitt, og som valper får komme ut ofte nok, og så jenker det til seg. Det første året skal de ikke mosjoneres så mye heller.

Dette har ikke noe med raser å gjøre – men fordi folk ikke tar seg tid til å la valpen bli vant til å være alene over noen uker. Og også fordi de over-trener hunden, så den blir stresset og dermed rastløs og begynner å bråke eller ødelegge ting.

Jeg har alltid hatt hunder som veldig godt har akseptert å være alene hjemme, fordi jeg har vært oppmerksom på det med å vende dem gradvis til det, ikke rase og herje med dem like før de skal være alene – en rolig luftetur gjør at de er rolige når en går fra dem. Det vil stort sett går veldig bra.

Turid Rugaas