Min gamle miniatyrhund på 13 år ser veldig dårlig og hører også minimalt. Vi bærer henne ut og inn til hagen to-tre ganger daglig. Vi flyttet i vinter så hun har ikke blitt fortrolig med den nye hagen siden det har vært vinter og lite utevær slik at hun vegrer seg å gå i trappen fra terrassen (opp går på et vis med hjelp). Inne er hun mer husvarm og beveger seg rundt omkring med større sikkerhet. Hun spiser godt (tigger også!) men ligger stort sett og sover. Jeg ser ikke tegn på sykdom, annet enn at hun er svært gammel. Vi er veldig glad i denne gamle hunden, men er svært usikre på om vi burde la henne slippe. Vi vurderer det slik at så lenge det ikke virker som hun har smerter eller andre plager enn sviktende syn og hørsel så er det forsvarlig å la henne leve. Har du noen mening om dette.
Liv
Når tid er nok
Svar fra Turid Rugaas
Gamle hunder kan ha et godt liv selv om de blir litt døve og ser dårlig og kanskje trives best i ovnskroken. Så lenge en hund ikke har smerter eller plager, så ser jeg ingen grunn til å ta fra dem livet. De fleste hunder vil fortelle deg når de er mette av dage.
En miniatyrhund kan leve lenge, så dere kan kanskje ha henne i flere år enda, så sant ikke helsa slår feil.
Det dere kan gjøre er å spare henne for ting som blir vanskelige for henne, bære henne, løfte henne, osv. Gi henne MYE nærkontakt. Hun mister jo noe av kontakten med omverdenen når ører og øyne svikter – ta det igjen med lett massasje, la henne ligge inntil deg, stryk og klø henne, – nærkontakt er veldig viktig for gamle hunder.
En annen ting er at så lenge en hund tigger, og ikke har vondt noen steder, så er det liv laga !
Turid Rugaas