Hei, Turid!
Vi drømmer om en hund nummer 2, men har et par spørsmål i.f.m dette: vi har fra før en kastrert am.cocker spaniel hanne på 2,5 år. Han er litt av en «tøffing». Vi har drevet med hund i flere år (dressur og redningshund), og har vokst opp med hund, men denne karen var litt av en prøvelse for oss. Han har virkelig prøvd å klatre over hodene på oss, vokte alt som går an å vokte i hele huset, herser med andre hunder og små barn som han synes er bråkete osv. osv… Men vi har heldigvis vært stanhaftige og ikke latt oss pille på nesen, og han begynner å bli en riktig hyggelig herremann som går an å ha i hus! Vi har vurdert en golden retriever (som jeg har vokst opp med hjemme), men lurer på om vår første hund vil herse for mye med valpen og om valpen evt. vil ta etter den voksne hunden for mye i adferd? (Han har fortsatt en tendens til å stresse litt, men det er jo også en typisk amerikaner…) Vi har aldri hatt to hunder på en gang før, og lurer på en del ting, men det som bekymrer oss mest, er hvordan nummer 1 kan påvirke valpen. Hva tror du?

Takknemlig for svar!!!

Svar fra Turid Rugaas

Det kommer helt an på hvordan han er med valper nå, og dessuten er han litt ung enda til å få noe ansvar for en valp. For de eldre tar jo på seg det ansvaret, og bør være modne for det. 3 år imellom dem er bedre, og han bør være sosial. Er han ikke det, så får dere jobbe med det først, og utvikle de sosiale egenskapene hans, før dere utsetter en valp for ham.

Dessuten lurer jeg litt – det er ikke akkurat «typisk å stresse» for noen raser, så det kan tyde på at det er noe i hans hverdag som kanskje burde vært gjort noe annerledes. Jeg synes dere høres litt vel tøffe ut – noe som jo har vært vanlig i dressur og redningshund-miljøer forsåvidt, så jeg er ikke helt sikker på at det er hunden som har vært så tøff – men at det heller er en hunde-type som ikke helt har taklet de tradisjonelle metodene dere er vant til ? Kanskje tar jeg feil, men det skurrer litt i ørene mine den beskrivelsen dere gir av ham.

Den eldste kan ihvertfall i høyeste grad påvirke den valpen som evt. kommer. Den bør først bli såpass sosial og fin med andre at dere er sikre på at valpen ikke kommer til å lide overlast. Vanligvis går det veldig greit å få en valp til en voksen hund, hunder er enestående «foreldre» og oppdragere, – der har vi mye å lære. Men en valp kan veldig lett bli skremt og få skikkelig problemer hvis den blir herset og bøllet med. de forventer ikke det av sin egen art, så det blir en slags sjokk. – Hva med å jobbe med den eldstes sosiale evner først ? og la ham bli litt eldre og klokere ? Jeg synes det ville vært mye bedre enn å få en valp nå.

Turid Rugaas