Hei!

Vi venter vårt første barn i oktober. Har en
nå 7 år gammel Schäfertispe, Dina.
Dina er «mer enn en håndfull» å hanskes med, hun er tøff på mange måter, men er god balansert i gemyttet og er ikke feig/redd. Vokter huset godt og varsler når fremmede kommer inn, men avreagerer som hun skal. Er det gjester på besøk mens hun er ute, er det bare fryd og glede når hun kommer hjem (alstå ingen varsling når fremmede allerede er i huset).
Har hatt «inntrengere» på gården vår et par ganger, da varsler hun sterkt, løper mot dem og blir stående ca. 1 meter fra den fremmede. Hun følger godt med, men gjør ikke annet enn å bjeffe kraftig. Kommer ved innkalling og avreagerer når jeg sier at alt er OK.
Hun er m.a.o. en god vakthund, passer godt på oss, men er ofte aggressiv mot andre tisper og valper – vi har «øyne i nakken» når vi er på tur!
Er «mildt interessert» i barn, kan dominerer ved lek med større barn (hun vil jo ikke være nederst på rangstigen), men når småbarn er i nærheten går hun hvis de maser for mye. Vi passer godt på og lar henne selvfølgelig aldri! være alene med barn i alle aldre. Hun er trenet på at forstyrrelser ved matfatet kan oppstå, men vi lar henne selvfølgelig spise i fred til vanlig.
Så er spørsmålet; hvordan vil hun reagere på et nytt familiemedlem?
Vi har fått råd om å ta med et klesplagg hjem fra sykehuset på forhånd, slik at hun vil kjenne igjen lukten når baby´n kommer i hus. Et annet råd er at hunden er ute av huset når baby´n kommer hjem fra sykehuset, slik at barnet er der før henne og at aksept da vil bli lettere.
Dina elsker å «leke»/jage alt fra sparkstøttinger til trillebårer, men da jeg forleden trillet en barnevogn med et tvillingpar som var på besøk, gikk hun pent og pyntelig ved siden av (løs)… det er jo et godt tegn!!

Er takknemlig for råd og vurdering!!

Mvh
Anne H.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Det er alltid vanskelig å si hvordan en hund kommer til å reagere på at det kommer et barn i huset. Det er i hovedsak to problemer som kan oppstå. Det ene er at hunden ser barnet som en konkurrent til ting den ønsker seg f. eksempel oppmerksomhet fra dere. Det andre er at hunden ikke klarer å venne seg til at barn beveger seg fort og rart, at de kan finne på å ta i hunden på måter den ikke er vant til, og at de kan gjøre ting som gjør vondt. Uansett er det størst sannsynlighet for at det blir problemer når barnet begynner å bevege seg rundt på egenhånd, ikke når det er spebarn.

I hovedsak kan dere gjøre to ting for å forebygge problemer. I forhold til det første problemet kan dere venne hunden til mindre oppmerksomhet før barnet kommer, ved å avvise hundens initiativ til kos/aktivitet, og bare henvende dere til hunden når den f.eks befinner seg på plassen sin. På denne måten knytter ikke hunden slike endringer til barnet, og en kan unngå at den får altfor store tanker om hvilke rettigheter den har når det gjelder dere.

Når det gjelder det andre problemet, kan det være en mulighet å gradvis venne hunden til slike ting som barn gjør; komme brått borti hunden, brå høye lyder, klappe alle steder og dra i ting som stigger ut (ører, hale etc.). For å venne hunden til dette kan en selv eksponere hunden for slik ting – gå gradvis frem, og gi en godbit hunden liker hver gang. Klapp den brått av og til – gi godbit, mist leker i gulvet – godbit, kom borti hunden i forbifarten – gi godbit. Tanken er at hunden skal knytte en positiv forventning til at slike ting skjer. For å få det til å skje er det viktig å ikke gå for fort frem slik at en en unngår at hunden blir redd.

Du skriver at hunden trekker seg unna når den har fått nok – det er en utmerket strategi, og det er viktig å opprettholde den ved å gi hunden retrettmuligheter. Det er også en fordel om hunden knurrer når den har fått nok – unngå å kjefte på hunden for å knurre på barn. Det er selvfølgelig synd at hunden ønsker å knurre, men hvis den vil ha unden bort er det fint at den knurrer først. På den måten får alle tid til å reagere.

Lykke til

Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS
Hei

Det er alltid vanskelig å si hvordan en hund kommer til å reagere på at det kommer et barn i huset. Det er i hovedsak to problemer som kan oppstå. Det ene er at hunden ser barnet som en konkurrent til ting den ønsker seg f. eksempel oppmerksomhet fra dere. Det andre er at hunden ikke klarer å venne seg til at barn beveger seg fort og rart, at de kan finne på å ta i hunden på måter den ikke er vant til, og at de kan gjøre ting som gjør vondt. Uansett er det størst sannsynlighet for at det blir problemer når barnet begynner å bevege seg rundt på egenhånd, ikke når det er spebarn.

I hovedsak kan dere gjøre to ting for å forebygge problemer. I forhold til det første problemet kan dere venne hunden til mindre oppmerksomhet før barnet kommer, ved å avvise hundens initiativ til kos/aktivitet, og bare henvende dere til hunden når den f.eks befinner seg på plassen sin. På denne måten knytter ikke hunden slike endringer til barnet, og en kan unngå at den får altfor store tanker om hvilke rettigheter den har når det gjelder dere.

Når det gjelder det andre problemet, kan det være en mulighet å gradvis venne hunden til slike ting som barn gjør; komme brått borti hunden, brå høye lyder, klappe alle steder og dra i ting som stigger ut (ører, hale etc.). For å venne hunden til dette kan en selv eksponere hunden for slik ting – gå gradvis frem, og gi en godbit hunden liker hver gang. Klapp den brått av og til – gi godbit, mist leker i gulvet – godbit, kom borti hunden i forbifarten – gi godbit. Tanken er at hunden skal knytte en positiv forventning til at slike ting skjer. For å få det til å skje er det viktig å ikke gå for fort frem slik at en en unngår at hunden blir redd.

Du skriver at hunden trekker seg unna når den har fått nok – det er en utmerket strategi, og det er viktig å opprettholde den ved å gi hunden retrettmuligheter. Det er også en fordel om hunden knurrer når den har fått nok – unngå å kjefte på hunden for å knurre på barn. Det er selvfølgelig synd at hunden ønsker å knurre, men hvis den vil ha unden bort er det fint at den knurrer først. På den måten får alle tid til å reagere.

Lykke til

Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS
Hei

Det er alltid vanskelig å si hvordan en hund kommer til å reagere på at det kommer et barn i huset. Det er i hovedsak to problemer som kan oppstå. Det ene er at hunden ser barnet som en konkurrent til ting den ønsker seg f. eksempel oppmerksomhet fra dere. Det andre er at hunden ikke klarer å venne seg til at barn beveger seg fort og rart, at de kan finne på å ta i hunden på måter den ikke er vant til, og at de kan gjøre ting som gjør vondt. Uansett er det størst sannsynlighet for at det blir problemer når barnet begynner å bevege seg rundt på egenhånd, ikke når det er spebarn.

I hovedsak kan dere gjøre to ting for å forebygge problemer. I forhold til det første problemet kan dere venne hunden til mindre oppmerksomhet før barnet kommer, ved å avvise hundens initiativ til kos/aktivitet, og bare henvende dere til hunden når den f.eks befinner seg på plassen sin. På denne måten knytter ikke hunden slike endringer til barnet, og en kan unngå at den får altfor store tanker om hvilke rettigheter den har når det gjelder dere.

Når det gjelder det andre problemet, kan det være en mulighet å gradvis venne hunden til slike ting som barn gjør; komme brått borti hunden, brå høye lyder, klappe alle steder og dra i ting som stigger ut (ører, hale etc.). For å venne hunden til dette kan en selv eksponere hunden for slik ting – gå gradvis frem, og gi en godbit hunden liker hver gang. Klapp den brått av og til – gi godbit, mist leker i gulvet – godbit, kom borti hunden i forbifarten – gi godbit. Tanken er at hunden skal knytte en positiv forventning til at slike ting skjer. For å få det til å skje er det viktig å ikke gå for fort frem slik at en en unngår at hunden blir redd.

Du skriver at hunden trekker seg unna når den har fått nok – det er en utmerket strategi, og det er viktig å opprettholde den ved å gi hunden retrettmuligheter. Det er også en fordel om hunden knurrer når den har fått nok – unngå å kjefte på hunden for å knurre på barn. Det er selvfølgelig synd at hunden ønsker å knurre, men hvis den vil ha unden bort er det fint at den knurrer først. På den måten får alle tid til å reagere.

Lykke til

Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS