Hei, Jan Vidar!
Har sett fra tidligere spørsmål og svar at du anbefaler at man komponerer hundens fôr selv av friske råvarer, fremfor å fôre hunden utelukkende på tørrfôr. Og at dette ikke er så vanskelig som man skal ha det til, og ikke nødvendigvis så dyrt heller.
Tenkte jeg skulle gjøre deg oppmerksom på hva NKKs veterinærkonsulent Astrid Indrebø anbefaler på NKKs hjemmesider, under NKKs offisielle «veterinære råd til hundeeiere»:
«Kan hunden få bare hjemmelaget mat?
Du må gjerne lage all maten til hunden din selv, men da trenger du mye kunnskap om hvordan fôret skal være sammensatt. Det må inneholde riktig mengde protein, fett og karbohydrater, og må tilsettes mineraler og vitaminer i riktig mengde. Det er mye jobb og slett ikke billig. Det er mye enklere å få et riktig kosthold med ferdigfôr… Diettfôr
Riktig diett er en viktig del av sykdomsbehandlingen for flere sykdommer, som nyreproblemer, hjerteproblemer, hudproblemer osv. Slikt diettfôr selges kun gjennom dyrlegen.» Sitat slutt.
Er jo enig i at det er enklere å servere ferdiglaget mat framfor å lage den selv, men ekspertråd går ofte ut på at dette med fôring er avansert vitenskap og at en vanlig hundeeier ikke må blande seg opp i dette? Er det så vanskelig? Har selv inntrykk av at de fleste hunder ville foretrekke fersk mat hvis de kunne velge.
Berit
Svar fra Jan Vidar Dahle
Fôring er ikke vanskelig i det hele tatt, selv om de som selger ferdigfôr forsøker å selge oss denne påstanden. Hunder er relativt fleksible altetere, og trenger på ingen måte alt av energi, vitaminer og mineraler i ett og samme måltid hver eneste dag. Får de noe en dag, noe annet neste, ja, så går det opp i opp. Akkurat som med mennesker.
Ferdigfôr er vanligvis basert på de simpleste råvarene det er mulig å få tak i, gjerne preservert gjennom lang tids varmebehandling, noe som forringer kvaliteten på aminosyrrene vesentlig.
Mange veterinærer og en stor del av forskningen om fôringen av hunder konkluderer med at ferske råvarer av animalsk opprinnelse er naturlig og best for hund. Mange antyder også at mange problemer med hunders helse kan relateres nettopp til bruk av tørrfôr. For eksempel er det nå stadig tydeligere at magedreining forekommer hyppigst hos hunder som få store måltider med tørrfôr, siden slike måltider ødelegger magesekkens eelastisitet.
Vi som driver med arbeidende hunder har for øvrig ikke noe valg: Dersom vi bruker mye tørrfôr kan ikke hundene våre delta i for eksempel sledehundløp på vanlig nivå. Hunder som først og fremst får kjøtt har en helt annen utholdenhet, bedre poter og hud og får mindre muskelskader. Ingen hundekjørere på høyt nivå bruker noe særlig tørrfôr, enda de ofte får tørrfôret gratis gjennom sponsoravtaler, mens de må betale dyrere for kjøtt og innmat. I en aktivitet som hundekjøring får man nemlig målt hundens ytelse helt konkret, og da faller tørrfôret gjennom. Bare om sommeren, når hundene har ferie og treningsfri, tåler de å få bare tørrrfôr. Men selv da får denne fôringa konsekvenser, fordi det tar måneder med kjøttfôring etterpå for å få hundene til å fungere optimalt igjen.
Prisen for å fôre med kjøtt tilsatt bein eller et godt mineral- og vitamintilskudd er som regel rundt tredjedelen av hva det koster å bruke tørrfôr. Men dette varierer jo.
Jan Vidar Dahle
