Hei
Etter å ha lest en del av det dere har skrevet om å lure hunden, har jeg forsøkt å satse på at jeg i størst mulig grad skal _lære_ hunden øvelsen framfor å lure den.
F.eks i innkalling med stå synes jeg det er en fordel om hunden kjenner igjen øvelsen. Da vet den at nå er det innnkalling med stå, men det blir ingen ståkommando og dermed ingen godbit hvis ikke jeg løper fort og stanser fort. Hunden er forberedt. Jeg vil unngå at hunden stopper på et overraskende håndtegn og unngå at hunden setter ned tempoet den dagen det kjenner igjen øvelsen. Og personlig synes jeg at det beste tempoet og de beste ståene har jeg når jeg gjentar øvelsen 2-3 ganger, for da vet hunden hva som skjer. Hvis hunden tror det er vanlig innkalling er farten god, men stoppelengda kan bli større.
Men nå holder jeg på å trene fremadesending mot ruta. Jeg har som plan å følge (ca) den måten Morten E har skissert en eller annen plass her på nettsidene. Hunden kjenner target-sticken og er klikkertrent. Jeg er kommet til at hunden klarer å gå ut ca 15 meter, men avstanden vi behersker øker for hver dag 🙂 Hunden er av det litt forvirrede slaget og mister fort target-stick ut av synet / minnet (?), men hun går ut selv om hun ikke ser den! Jeg har lagt på kommandoen gå fram og jobber nå med å øke avstanden ytteligere og jobber med at hun skal klare å gå forbi kjegler (tror det er magnet i kjeglene som trekker på halsbåndet ;-))
Etter hvert er planen å sende hunden ut, gjennom ruta og kunne kommandere stå og dekk i ruta (eller utenfor). Hvis jeg har forstått opplegget riktig skal ikke hunden bry seg om kjeglene men gå rett fram til ny kommando er gitt.
Men er ikke det på en måte å lure hunden?. Jeg mener, ville det ikke vært enklere for hunden om man tillot hunden å kjenne igjen ruta, kjenne igjen øvelsen. Da kunne man kommandere ruta og da visste hunden at opplegget var å gå midt i ruta og stille seg mellom kjeglene med ansiktet mot fører. Eller er det for mye forlangt at hunden på 1 kommando skulle se ruta på avstand og deretter gå ut og stille seg midt mellom kjeglene.
Jeg har aldri trent inn ruta før, så jeg vet ikke helt hvordan ting vil fungere i praksis. Jeg hører folk snakker om rute-følelse og at det er lurt å begynne med ei lita rute (1×1 m). Jeg vil jo bare gjøre det som er enklest og tydligst for hunden.
Og så er det apport med dirigering. Jeg ser at mange trener hunden å gå ut til kjegla for så å snu seg det å ta kontakt med fører som så kan si f.eks høyre apport og vise med håndtegn hvor hunden skal gå. Hvis man kun trener gå fram (slik jeg holder på med) og kommanderer stå vil jo hunden stå med ryggen til meg og da mister jeg muligheten til å bruke armen for å peke mot høyre eller venstre. Er det litt dumt? Eller kan man lære hunden en kommando som betyr stopp og snu deg og se på meg. Men når hunden står med ansiktet mot meg og jeg seier høyre-apport, må jo hunden gå til venstre… Himmel og hav, dette er komplisert. Livet var mye enklere i klasse 2 🙂
Bør hunden ta kontakt ved kjegla (gjelder også ruta i elite, selvfølgelig) og i såfall, hvordan lærer man hunden det når man har trent på gå rett fram.
Dette ble litt langt og rotete, men håper dere har mulighet å komme med noen betraktninger rundt dirigerings-øvelsene.
Hanne