Hei!
I september ble vi lykkelige eiere av en Risenscnahuser hann, trodde vi. Vi har slitt med hunden nesten siden dag en. Han har hatt mye trøbbel med magen, men vetrniæren finner ingen ting. Han er ekstremt energisk og selvrådene.
I januar gikk jeg inn nesten på fulltid med fokus på hunden. Har gått på kurs og vært aktive i raseklubben. Likevel har vi ikke kontroll over ham.Jeg har stort sett god kontroll, men ikke de øvrige fem familiemedlemmene. Får ha skjenn, altså et NEI så glefser han tilbake. I går sto han og knurret og viste tenner mot minste jenten (10år) fordi han ville ha maten hennes. Min kone kan ikke gå på tur med ham fordi han da hopper opp på henne og skal bite. Han har alt bitt en av ungene(16år) så kraftig at vi måtte på legevakten.
Jeg føler vi har prøvd alt. Nå har jeg kommet dit at jeg, selv om det er grusomt trist, mener vi ikke kan beholde denne hunden. Han krever for mye av oss rett og slett. Og er til mer bekymring enn glede. Bør vi omplassere eller avlive og hvordan går vi fram i såfall. Gir vi for lett opp?
Niel

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Jeg beklager at jeg ikke har fått tid til å svare før.
Det høres ikke ut som et særlig hyggelig hundehold dette. Når hunden har bitt noen i sinne er det all grunn til å stille spørsmål ved om det er fornuftig å beholde hunden, spesielt siden den også har vist aggresjon mot andre familiemedlemmer. Det er selvfølgelig umulig for meg å si hva denne atferden skyldes, men vanligvis er det ingen enkel sak å løse slike problemer, spesielt ikke når det er mange som skal håndtere hunden, derunder barn. I utgangspunktet kan slik atferd skyldes frykt eller at hunden ønsker å kontrollere situasjonen. Endel riesenschnauzere er også ganske intens når det gjelder å passe på saker og ting, og det kan være vanskelig å håndtere. Uansett hva atferden skyldes er det faktum at hunden allerede i så ung alder har bitt et signal om at dere ikke klarer å styre situasjonen. Dette betyr ikke at det er deres feil at hunden er slik den er – bare at det er vanskelig for dere å forutsi hva hunden kommer til å gjøre. Det at hunden ikke er forutsigbar for dere er egentlig god nok grunn til å vurdere avliving eller omplassering. Hvorvidt det er forsvarlig å beholde en hund er avhengig av om de situasjonene hunden reagerer aggressivt på er mulig å forutsi eller ei. Når det ikke er mulig å si når hunden vil reagere aggressivt er det også svært vanskelig å unngå disse situasjonen. I det store og det hele skal det være en glede å ha hund. Hvis hundeholdet ikke lenger er en glede på grunn av slike ting som du nevner er det god nok grunn til å stille spørsmål ved om det er fornuftig å beholde hunden. Selv om man skal være sitt ansvar som hundeeier bevist, må det være lov å si at familiens velferd er viktigere enn hundens velferd.
Hvorvidt omplassering er et godt alternativ er nok avhengig av om dere klarer å omplassere den til noen med tilstrekkelig erfaring til å håndtere hunden. Dette er åpenbart ikke en hund for hvem som helst, og det kan ofte være vanskelig å finne et passende hjem. Ofte kan det være lurt å kontakte oppdretter – vedkommende kan være villig å ta hunden tilbake eller kan hjelpe til med å omplassere hunden. Hvis dere velger å beholde hunden vil jeg anbefale at dere tar kontakt med noen som kan hjelpe dere med å løse problemet. Uansett hva dere velger å gjøre ønsker jeg dere lykke til.
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS