For snart to år siden overtok jeg en tispe av gjeterhund-rase. Denne hunden har i sitt første år (hun er nå tre år) ikke opplevd at noen har plaget henne, men har gjentatte ganger blitt omplassert. Dette har ført til at hun ikke har fått den trygge og harmoniske oppveksten en valp burde få.
Da jeg overtok henne var hun helt uten noen som helst dressur (kunne ingenting utenom å gå i bånd). Sosial trening hadde hun fått minimalt med. Siden jeg overtok henne har hun vært med på det meste. Alt fra tivoli, turer på torvet i byen, stevner og utstillinger til rolige turer i skogen. Hun mestrer til aller fleste situasjoner meget godt. Det er når vi kommer til situasjoner hun ikke tidligere har vært i at hun kan reagere og bli «krypete» og redd.
Den utviklingen hun har vist, mener jeg at tyder på hennes til tider pysete og reserverte oppførsel er noe som er tillært. Jeg er likevel i tvil på hvordan dette vil kunne påvirke et eventuellt valpekull. (Tispa er trygg og harmonisk hjemme og vil jo ikke her kunne påvirke valpene negativt. Valpene bør etter min mening oppleve litt mer enn valpekassa de ukene de er hos oppdretter. Valpene behøver jo ikke være sammen med tispa i situasjoner som hun muligens kan bli skremt i. Enten bør vel kullet møte disse alene eller vente til de er kommet til sine nye hjem. Jeg tenker å beholde valpene til de er ca 10 uker for å sikre at de får den sosiale preginga kullsøsknene gir hverandre fra ca 6 uker.
Jeg er veldig interessert i hvordan du ser på å bruke en tispe med en slik bakgrunn i avl.
Jeg må også nevne at det er det sosiale med mennesker hun mangler. Hun har bodd sammen med ca 10 andre godt fungerende hunder av sammer rasen (Flest hanner). Disse har hatt flotte forhold med stor luftegård og har overhode ikke lidd noen nød. Men det er det sosiale ved å ikke blitt tatt med ut og møtt mennesker og ulike situasjoner som hun mangler. Tispa er med andre ord vant med å omgås hunder.
Håper du har tid å anledning til å svare meg på det jeg lurer på.
På forhånd takk!