Hejsa.

Vi er et par på 28 år, der for 3 dage siden købte en hund på dyreinternatet (Dyrenes Værn) i Fredericia.

Det drejer sig om et kryds mellem Golden Retriever og en Welsh Corgi. Den er 1 1/2 år gammel, og er blevet underkuet af større hunde hos dens tidligere ejer.

Vores spørgsmål er følgende:

Hunden er sød og glad for os begge, men følger min kone i hælene hele tiden, og virker temmeligt bange for mig, selvom jeg kæler meget med den, giver den mad, går ture med den osv. Dette resulterer i, at den nægter at lystre når jeg kalder på den (de fleste gange). Så gemmer den sig under et bord eller lignende. Når min kone kalder, kommer den imidlertid hver gang, og med det samme – uden tøven.

Er det noget der vil ændre sig med tiden, når jeg har vundet dens tillid, og hvordan skal jeg opføre mig overfor den for at gøre det? Kan jeg på en eller anden måde opmuntre den til at lystre mig på andre måder, end at rose den når den lystrer? Hvad skal jeg gøre når den ikke lystrer? Jeg har forsøgt at hæve stemmen, men det gør den kun endnu mere bange.

Vi håber at I kan hjælpe os.

Venlig hilsen

Peer og Rikke, Fredericia.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
På bakgrunn av det du skriver kan det høres ut som om hunden av en eller annen grunn er redd deg. En kan selvfølgelig spekulere i hva dette skyldes, men det kan blir vanskelig å finne ut av, spesielt siden det er en omplasseringshund.
Hvis hunden er redd deg bør du først konsentrere deg om å gjøre hunden trygg på deg. All form for trening hvor det er snakk om å stille krav til hunden bør utsettes inntil hunden har full tillit til deg. Det er ofte slik at når det kommer en ny hund i huset så rettes det mye fokus på hunden. For noen kan dette blir litt mye av det gode, og det kan derfor lønne seg å unngå å fokusere for mye på hunden og la den få den tiden den trenger til å nærme seg. Ha godbiter i lommen, og gi hunden godbiter når den nærmer seg (unngå å stirre på den). Hvis den aldri nærmer seg deg frivillig, må du gjøre det mye enklere i starten. Dette kan du gjøre ved å belønne med godbit hver du er i nærheten av hunden – kast godbiten bort til den ikke forvent at den skal komme bort til deg.. Bruk pølse eller andre ting hunden virkelig setter pris på, om nødvendig kan du skjære ned på fòrrasjonene. Over tid vil hunden finne ut at det er hyggelig (og kan lønne seg) å være i nærheten av deg og vil bruke mer av tiden nærmere deg. Unngå å lokke den til deg hvis den vegrer seg. Hvis hunden lar seg klappe bør du klappe den under haken og i brystet. Unngå å klappe hunden på oversiden av kroppen (på hodet, ryggen etc). Hvis den vegrer seg for å bli klappet av deg skal du unngå det inntil den frivilig oppholder seg nært nok til å bli klappet. Gi den så gjerne godbiter mens du klapper den.

Det er uheldig å måtte bli streng i stemmen i et forsøk på å få hunden til å komme når du er på tur med den. I en overgangsperiode kan det derfor være en fordel å la hunden gå med en lang line på seg (uten at du nødvendigvis holder i den – linene kan bare henge løst etter hunden). Hvis du har behov for å få tak i hunden kan du bare ta tak i linen og lede hunden inntil deg. Enten hunden går løs med line eller uten, bør du konsekvent belønne at den kommer inntil deg. Dere kan også i en periode gjøre det slik at Rikke er mer avvisende overfor hunden ( ikke gir så mye kos og oppmerksomhet som vanlig) slik at det blir litt viktigere for hunden å få oppmerksomhet – også fra deg. Innkalllingstreningen kan vi eventuelt komme tilbake til. Det å belønne hunden hver gang den kommer inntil deg er en god begynnelse.
Lykke til!
Med vennlig hilsen

Mai-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS