Hei igjen,

og takk for svar ang. mitt spørsmål «Hva er
rett?». Når du sier det slik er jeg så enig, så
enig med deg.

Men du forvirrer meg litt også. I mitt vokabular
er straff og grensesetting to forskjellige ting.
Grensesetting er når du sier at nok er nok, straff
er reksjon på at noe galt er gjort. Jeg må ærlig
innrømme at jeg setter grenser for både hundene
mine og barna mine, og av og til må det tom. en
hevet stemme til for å få dem til å skjønne at
nå er virkelig grensen nådd. Men det ser ikke ut
til at verken hunder eller unger faktisk tar skade
av dette, de er trygge og tillitsfulle hele bunten.

Så er det faktisk et motsetningsforhold mellom
grensesetting og trygghet? Enig i at det er det
hvis det blir mas, kjeft, skrik og hyl, men det
er jo ikke _det_ som er grensesettingen? Jeg
føler at det derimot blir mer trygghet i flokken
av hunder og mennesker når man har et sett
kjøreregler å forholde seg til.

Du sier også at det er når menneskene skal oppdra
hunder at det blir problemer. Men er det nå bare
derfor? Ved levemåten vår presser vi jo hundene
inn i et levemønster de egentlig ikke er skapt for.
De skal stadig møte nye folk/hunder, noe som er
lite naturlig i en ulveverden. Ulver fra ulike
flokker tar jo faktisk livet av hverandre, så
da er det kanskje ikke rart at ukjente hunder som
møtes ikke liker hverandre?

Martin.

Svar fra Turid Rugaas

Jeg er enig i veldig mye av det du sier, jeg. Jeg ser bare så altfor ofte hvordan folk henger seg opp i å sette grenser og kontrollere allting. Det blir så kunstig for hunder, som er utforskende og nysgjerrige av natur, og de får så lite anledning til å leve slik de har best av. Men har en et naturlig og godt forhold til hunden sin, så ordner det seg selv. En må bare huske på at en hund faktisk ikke forstår alt vi pålegger dem. Det blir plagsomme regler noen ganger.

Og nettopp fordi hunder er av natur skeptiske til fremmede hunder, så bør de læres fra første øyeblikk å være sosiale. Venter en til de er nesten voksne, så er det verre, da kommer overlevelses-instinktene inn i bildet – det vil si: fremmed hund, ta’n. Disse instinktene er sterke, men kommer først i voksen alder, og kan dermed dempes ned hvis en jobber med det fra valpestadiet. Ellers har ikke hunder så sterke instinkter av det slaget som ulver har, de er blitt ganske utvannet gjennom årene, men de er der, og kan veldig lett bygges opp ved vår måte å håntere det på.

Selvfølgelig er ikke grensesetting og straff akkurat det samme, men det å bli stoppet i noe morsomt er også en slags straff, ikke sant ? Riktig ille straff, til og med.

Og selv om vi tror vi ikke maser, så er det nok ofte det vi gjør likevel. Å se litt kritisk på seg selv av og til, er ikke så dumt.

Ja, enige blir vi vel ikke, men det er jo greit nok. Det viktigste for meg er at hundene har det bra, og hvis din trives så er vel det bra. Vi har alle hunder på forskjellige vis uansett. Jeg vet ikke om 2 eiere som gjør tingene likt. Det ene behøver jo ikke nødvendigvis være rett og det andre galt.