Hei Turid

Jeg har hatt god hjelp av dine råd tidligere og har nå kommet meg gjennom en strevsom og morsom valpetid uten å ta hunden fysisk en eneste gang. Jeg har bare brukt dempende signaler og snakket rolig til den, pluss at jeg har lært inn en lyd som avbryter uønsked adferd.

Nå har valpen min blitt 8 mnd, hatt første løpetid, og jeg merker en forandring i gemytt. Hun er blitt tenåring og svarer meg når jeg snakker til henne. Da biter hun eller glefser etter meg dersom jeg blir nødt til å gå mellom og avbryte en handling, eller hun knurrer og viser tenner. Det jeg har gjort til nå er å overse henne når hun gjør det. Det hender også at jeg setter meg ned med henne inntil meg og snakker rolig til henne.

Men jeg tror at det ikke er nok lenger for hun slutter ikke å bite, biter bare hardere, det gjør skikkelig vondt (det er som regel bare klyping med fortenna, men vondt likevel). Hva gjør jeg da? Jeg har aldri snakket høyt eller hardt til henne, kanskje jeg kan brøle NEI til henne når hun setter tenna i meg? Hun er helt fin mot unger, er mest meg det går ut over. Det er bare i situasjoner der hun ikke får viljen sin at hun gjør dette.

En annen ting er at hun mobber andre hunder som er mindre fysisk enn henne, det er noe som hun er begynt med i det siste. Hun har begynt å legge seg oppå sin turkamerat som er mye lettere enn henne, og låse ham fast med framlabbene sine. Slik ligger hun og later som ingenting mens han er illsint og glefser rundt uten å få tak noe sted på henne, hun har en utrolig teknikk.

Da pleier jeg å gripe inn og skille dem, og da går jeg i mellom uansett hva når hun prøver seg på å mobbe. Men jeg er redd for å gripe inn for mye og ødelegge samspillet. Overfor større hunder er hun som en drøm, hun har et utrolig kroppsspråk og er veldig lydhør for andres signaler. Jeg har tenkt tanken på å finne en annen turkamerat som er større og som jeg vet har et godt språk slik at hun kan lære av den. Og så enten slutte å gå sammen med den hun mobber, eller ha henne i bånd på tur med han.

Hva synes du? Hun er ellers ei veldig lydig og koselig jente, med masse spillopper og et stort reportoar av kunster for å få oppmerksomhet. Og hun har lært seg å åpne skuffer, og det blir det mye moro av for en valp kan du tro. Vi trener spor en gang i uka og går skogstur sammen med den andre hunden to ganger i uka. Ellers er det vanlige korte turer i forskjellig miljø, og så er hun med oss overalt.

Takknemlig for svar.

Svar fra Turid Rugaas

Det høres ut som dere har det livlig for tiden. Hun er inne i en vanskelig alder, og det kan være verre i forbindelse med løpetid og «valping», og hun høres også ut til å ha litt mere temperament enn kanskje de fleste.

Du er inne på noe jeg synes er riktig når det gjelder turer ihvertfall. Ikke la henne mobbe tur-kameraten sin, det blir hun bare enda flinkere til å mobbe av å gjøre. Gå med ham, men ha din hund i band, og hold bare igjen når hun prøver å gå bort til ham. Jeg ville også finne en større hund enn henne som hun kan ha litt større respekt for på grunn av størrelsen. Gjerne flere forskjellige hvis du får det til.

Når det gjelder de andre tingene så har jeg ikke helt klart for meg akkurat i hvilke situasjoner hun gjør hva. Det kommer helt an på hva som skjer – i noen tilfelle er det bare å stoppe henne i de hun ikke må gjøre, selv om hun bråker. I andre tilfelle kan det være lurt å være litt forutseende og dermed unngå en del konflikter.

Hvis du kunne komme med et par helt konkrete og detaljerte beskrivelser, så skal jeg prøve å svare litt bedre.

Ellers går det meste over, om en bare ikke begynner å ty til sinne og vold som får fram forsvaret i hunden. Det bør unngås. Jeg har ikke noe imot at en blir sint en sjelden gang, men det hjelper som regel ikke stort, og har uheldige bivirkninger som kan vare ganske lenge. Du får stoppet noe akkurat der og da, men ettervirkningene kan være verre. Med unghunder (og tenåringer) er det om å gjøre å telle til ti og samle sin tålmodighet.

Er det biting på deg, f.eks. så ville jeg bruke en av to metoder:
1. ta et rolig tak i hundens halsband, som den bør ha på hele tiden en stund, med handa bakfra og fingrene fram mot hundens hode, på sida av halsen, og med handbaken inn mot halsen. Rett ut armen så du kan holde hunden vekk fra deg. IKKE SI NOE. IKKE SE PÅ HUNDEN. Du merker når den gir seg. Handbaken som støtter mot hals/hode gjør at hunden ikke kan bite deg. Slipp når hunden roer seg. Prøver den iugjen, så ta taket en gang til. Som regel gir de seg etter 2-3 forsøk.
Dette er den metoden jeg foretrekker.

2. Får du ikke til det, så prøv «ulvemetoden» pinning. Hold handa så du får en åpning mellom tommelfinger og resten av fingrene – en slags «munn» (ulver og hunder åpner munnen). Legg denne åpningen lett over hundens nese, og skyv nesa nedover. Vrir hunden seg unna, så bare følg med, og holde i halsbandet med den andre handa. IKKE KLYP, IKKE VÆR HARDHENDT, IKK¤E BRÅ i bevegelsene.

Eller du kan gå ut av rommet og lukke døra bak deg når hunden begynner.

Hunden kan også lære et par stoppe-tegn så du kan stoppe atferden før den kommer igang. Det kommer litt an på hva det dreier seg om.

Unngå å bli sint, det setter bare igang forsvars-mekanismer hos hunden.Det samme med fysisk press.

Jeg hører gjerne mere fra deg, så jeg får litt mere detaljert hva det dreier seg om.

Turid Rugaas