Jeg skrev tidligere et innlegg som hette «oppdragelse» (31.11.2002).

Jeg hadde dårlig tid da jeg srev det og nå ser jeg hva jeg skrev.Hunden min(8 månder)har lov til å ta ting i munnen,holde og gå rundt gjendstander i munnen.Det den ikke har lov til er å tygge på gjenstander.Jeg strever faktisk med å få henne til å ta ting i munnen.Etter MANGEN månders trening har hun enda ikke helt skjønt det,men nå er hun ikke en sånn hund som går rundt å bærer på ting,tar hun noe i munnen er det for å tyge eller leke.

Hvordan trene en hund uten straff i det hele tatt.Jeg har lest mye om forsterkninger,men det hjelper ikke at folk sier/skriver at man ikke burde trene og oppdra hunden med straff for da kan hunden bli redd osv.

Jeg burde nesten vite hva jeg skal gjøre i de forsjellige situasjonene.Når jeg trener enkle øvelser som «sitt» og «ligg» osv har jeg ikke straffet.

Men hva skal jeg gjøre når hun f.eks løper ut ytterdøren? Løper gjennom døren før meg? Løper ut på hovudveien(har allerede lært inn dette med «fy»-metoden)? Skal jeg bare stoppe henne uten å si noenting og belønne med gobiter?

Jeg har lest mye om hunde opdragelse,men folk forsjellige måter å trene på,så etter å ha lest mange hundebøker og surfet på nettet i mange mange timer er det ikke enkelt å vite hva man skal gjøre.Dette er foresten den første ganger vi har hatt hund(bortsett fra den hunden vi hadde da jeg var liten).

P.S. etter at jeg leste boken til Åsa Ahlbom «fra valp til voksen hund»har jeg brukt «fy»,men jeg har ALDRI tatt i henne(straffet henne fysisk).

Svar fra Turid Rugaas

De enkle reglene en bør holde seg til når det gjelder en ung hund er følgende:
– Ros for riktige ting
– UNNGÅ det som kan bli feil
– Kjefting («fy») er oppmerksomhet på atferden, og vil kunne få den til å fortsette eller bli verre, i verste fall skremme hunden.

Løping ut av døra : du sørger for at hunden ikke kan. Døra er lukket, og hunden er i band når dere begge to går rolig ut. Gjør det over en lengre periode, så lærer hunden mye mere av det. Hun lærer gode vaner.

Hunden din er veldig ung, og unge hunder biter på ting. Det er bare slik det er ! Det er slik de finner ut av ting, og smaker på «verden». Vi pleier å gjøre det slik at det første halvåret eller litt mere har du ikke noe liggende fremme soom hunden ikke bør bite på. Vi gjør huset «valpesikkert». Etter en slik periode er behovet for tygging som regel borte. Ha også ting liggende som hunden får lov til å ta – tyggebein, rå bein, hennes egne leker osv.

Vi prøver med andre ord å tenke ut det vi kan gjøre for å ta fra muligheten til å gjøre feil, legge opp til gode vaner og bruke ros/belønning for riktig atferd. Hver gang du bruker et sint ord til hunden så bygger du oppunder usikkerhet og lkanskje forsvar, og du kan lage store problemer med tiden. Vi har andre og smartere måter å gjøre det på. Siden, når hunden er større, så lærer jeg inn et signal som IKKE er sint men som hunden lærer å høre etter, og som betyr: slutt, nå med en gang. Vi trenger noen slike signal (vent, stopp, gå ned, gå vekk derfra, slutt, fdorbudt), men dise skal sies med vanlig stemme og er bare trent inn på en måte som gjør at hunden forstår uten å bli redd.

De FY-greiene til Åsa Ahlbom er jeg helt uenig i.

Ved å bruke hodet litt greier en som regel å finne ut litt mere kreative løsninger. Tar valper f.eks. noe du er redd for, så lokk hunden til å komme til deg å avlevere istedet. Ved å bevege deg vekk fra hunden og rose når den kommer, lærer den fort det. Kjefter du når hunden tygger på noe, så avlærer du hunden apportering, slik at du siden kan få store problemer med å få den til å apportere. Hunden forbinder kjeftingen med det å ha noe i munnen, ikke med selve bitingen.

Turid Rugaas