Kanskje ikke riktig ekspert å sende dette spørsmålet til, men jeg prøver!
Jeg er forvert til en Sheltie hann som nå er snart 19. måneder. Han er altfor stor av vekst til å bli utstilt eller brukes i avl, derfor har også interessen for hunden fra oppdretters side vært lik null. Nå har det seg slik at han utvikler seg til å bli en liten «testosteron-bombe» og reagerer kraftig på tisper (piper og hyler) og er i det hele tatt ikke lett å ha med å gjøre i sammenheng med andre hunder. Er veldig tøff ovenfor hann-hunder, men jeg har passet på som en smed og trekker ham unna så fort jeg ser antydning til at han skal tøffe seg. Jeg har tenkt på kastering og la frem dette spørsmålet på mail til oppdretter – men da fikk jeg reaksjon. Oppdretter var i mot kastrering uansett – og jeg føler nå at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Det står ikke noe direkte om dette i kontrakten – men sånn jeg føler det så var jo hensikten med å sette bort hunden for oppdretter at de ønsket å ha den på utstilling og i avl – men hadde ikke plass selv. Nå har jo liksom dette falt bort – og jeg trenger noen gode råd før jeg eventuelt går inn i en videre diskusjon med oppdretter. Jeg har ikke bestemt meg for kastrering, og vil kanskje prøve kjemisk kastering først – dette blir uansett noe jeg tar opp med dyrlege hvis den tid kommer. Trenger jeg samtykke fra oppdretter på dette?
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Hei
Hvis hundens adferd skyldes testosteronnivået hans kan du få en fin effekt av kastrasjon. Ifg norsk lov er det ikke lov å kastrere han hunder uten at det er sykdomsmessige eller adferdsmessige årsaker til dette. Denne loven er meget omdiskutert blant dyrleger. Hva som kan være en adferdsmessig årsak er jo relativt utflytende, og da kastrering har visst seg å være en god forebygging bla mot utvikling av testikkelkreft, prostataproblemer mm kan det jo også forsvares medisinsk. De fleste veterinærer er positive til å kastrere han hunder hvis eieren vil dette, da en ofte får med en greiere og mer harmonisk hund å gjøre. Det skal sies at kastrerte hunder har lettere for å legge på seg enn andre hunder, så en må være nøye med fôringen. Hunden må legges i totalnarkose for inngrepet. Det er ingen forskning som tyder på at hunden må være over en viss alder for å gjøre inngrepet, men pga narkosen synes jeg det kan være greit å vente til den er rundt halvåret. En hund som kastreres etter den er kjønnsmoden, vil lettere beholde voksne trekk som skvetting mm. På den andre siden mener noen at iallfall innen humanmedisin er testosteron viktig for også psykisk modning, og at det dermed kan være fornuftig å vente til hunden er fullvokst. For å unngå hanhund problemer anbefaler jeg eiere å ta dem iallfall før 1.5 års alderen. Er du usikker på om kastrasjon vil hjelpe på din hund, så kan du ta en hormonsprøyte på hunden din. Dette fungerer som en kjemisk kastrasjon som sitter i 3-5 måneder. Dette vil gi deg en ide om hva du kan forvente.
Du må lese kontrakten med oppdretter for å se hva slags regler som gjelder her. Evn kan du kontakte Norsk Kennel Klub og be om hjelp. Jeg synes kjemisk kastrering, og evn senere kastrasjon hvis dette gir god effekt høres ut som en god ide.
Lykke til
Vennlig hilsen Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik
