Hei Turid!
Jeg har et spørsmål ang. hundespråk/oppførsel jeg håper du kan svare meg på. Jeg har et Flat tispe på litt over 5 år, som alle valper/unghunder av en eller annen grunn blir veldig interessert i når vi treffer dem. Hun er litt streng og striks, men er likevel hyggelige med de andre, snuser litt på dem, leker kanskje bittelitt, før hun går videre. Når vi går videre, er det nesten alltid slik at disse valpene (fra 5-6 mnd og oppover) skal følge etter oss. Det virker som om de ser på min tispe som «den store helten». Og det vil ikke min tispe ha noe av. Jeg ser veldig tydelig at hun forsøker å «jage» dem tilbake med kroppspråket, gå/løpe mot dem og kanskje dra litt på leppa, men valpene skjønner ikke dette. Da blir hun som reglet ennå mer irritert, og løper mot dem med et *Grroff*. Enkelte tar da hintet og snur, mens andre trenger ennå sterkere påminnelser før de fjerner seg. Eneste gang jeg har sett henne gå fysisk til verks var da hun regelrett ristet en 14 mnd. gml. kastrert labrador hann i nakkeskinnet, noe som forøvrig kun varte et par sekunder.
I begynnelsen syns jeg dette var litt ubehagelig, men nå har jeg forstått at det faktisk er språk og oppdragelse av disse valpene hun driver med, selv om hun kanskje er litt tøff? Men jeg forstår ikke helt hvorfor en del av disse valpene er så tilsynelatende dålige i språk og er til de grader interessert i min tispe som jo egentlig ikke er så veldig begeistret for dem. Hannhunden min, en litt endre hund av samme rase, bryr de seg f.eks. overhode ikke om.
Yngre valper er tispa forøvrig mer tolerant ovenfor, men det er også sjeldent de er så tøffe at de følger etter i samme grad. Hadde vært artig om du hadde noen kommentarer til dette, Turid, da jeg undrer meg litt over kommunikasjonen de driver med!