Heia,
Har nettopp begynnt å trene opp omplasseringshunden jeg fikk for halvannen mnd siden. -Han hadde noe kennelhoste lignende (kan ha vært noe stress hosting) når fikk han og ville være helt sikker på at han var frisk før jeg begynte å trene.

Hunden er 1 1/2 år og i så begredelig form som det går ann å bli tror jeg 🙁 Blanding av lab, og setter/pointer? tror vi. Han er forrøvrig veldig tynn, kunne godt ha på han et per kg til, men det mener vist ikke han, -han sultestreiker hvis jeg er nær i å greie det…hehe.

Vi går endel, 20-30 min 2xdag + 45min – 2 timer en gang pr dag, noen ganger med kløv(mest for tillvenning). En tur på 1 1/2time (inkludert pause med drikke) med LETT kløv, når der er ok varmt (20grader) er nok til at han blir skikkelig sliten. Jeg har syklet med han med 2-3 dager mellomrom (kun 3 ganger foreløpig), da en 15 -20 min, på blanding av asfalt og grus (gamle tanter kan sikkert ta oss igjen, -men han får iallefall strekt på beina). Dette ser ut til at han liker, men runden vi sykler nå, tror jeg er mer enn nok foreløpig -stretcher han når vi kommer hjem. Er det noe grunn til at de absolutt skal trave, når de løper på grus?

Hørest dette «treningsopplegget» fornuftig ut? Hvordan bør jeg legge opp treningen framover? Når han er i god form, er det noe hindring til at vi kan sykle/løpe hver dag? Planen er å ha bikkja i god form til jakta…. Hvor mye kan jeg laste på han i kløven da, han er 22 kg nå, og blir 2år i november.

Takker for eventuelle svar.

Marit

Svar fra Jan Vidar Dahle

Etter hvert som hunden din blir i form og får lagt på seg noe mer muskulatur, så kan den nok bære ti kilo i kløven. Legg merke til at en hund som er utrent og med lite kroppsfett ser mager ut, mens en topptrent hund med like lite fett ser kraftigere ut. Du kjenner andelen kroppsfett lettest mellom hoftekulene foran halefestet. Det bør alltid være en dump senkning mellom kulene, men ikke bare knokler helt til bunnen – om du skjønner.

Treningsopplegget du refererer til mangler hviledager. Uten hvile er det jo ingen vits i trening. Ikke alle er klar over dette. Ved trening brytes kroppen ned. Når den deretter får skikkelig hvile reparerer den seg slik at den blir enda sterkere foran neste treningsøkt. Uten tid til reparasjon blir kroppen faktisk i dårligere form desto mer den trenes. Så en hviledag eller to i uka kommer dere ikke utenom.

Mitt andre råd er å ikke trene til hunden blir synlig sliten, i hvert fall ikke hver treningsdag. Formen kommer raskere dersom man gir seg litt før, eller finner en treningsintensitet som ligger så lavt at det føles som man kan fortsette i evigheter (ei fart som for oss mennesker betyr at vi greier å prate greit mens vi trener). Ved å gi seg i tide blir motivasjonen og kvaliteten høyere.Først når grunntreninga er over og hunden har flere måneders tilpasning på seg, kan den få jobbe seg skikkelig sliten for eksempel en gang i uka – selv om det aldri er avgjørende at den blir sliten. Etter en periode med grunntrening har også kroppens bindevev, muskel- og senefester fått mulighet til å bli sterke nok til å tåle hardere belastning. Uten grunntrening blir kvaliteten på hardere trening for lav, samtidig som risikoen for skader og halthet øker dramatisk.

Vær oppmerksom på at hunden ikke skal være støl etter trening. Stølhet er et lysende eksempel på at hunden er trent for hardt. Den er utsatt for noe den ikke er tilpasset, og dette er ugunstig. Halthet må også vi som trener hunder skikkelig være oppmerksom på. Hvis hunden blir litt halt i en framfot ei stund etter trening gis den ti dagers ro. Da mener vi ro! Altså kun svært korte lufteturer i bånd, og helst at den må bo i bur når den ikke kan kontrolleres innomhus (å gå ned fra en sofa eller ned ei trapp er bannlyst ved halthet i frambein). Ved halthet i bakben snakker vi som regel om rygg- eller knesmerter, og da er det tre ukers ro fulgt av forsiktig opptrening. Og selvfølgelig: Hvis hunden halter så mye at den ikke trør ned på foten er tida inne for et veterinærbesøk.

Treningsfrekvens (hvor ofte det trenes) avgjøres av treningens intensitet og lengde. Rusleturer i bånd har så lav intensitet at de kan gjennomføres flere ganger dagen og vare så lenge man lyster. I den motsatte enden finner vi sykkeltrening, som har høy intensitet, og hvor tre økter i uka på en kort time hver må regnes som hardtrening mest egnet for hunder i god form. Det ideelle er å kombinere mellom trening med høy og lav intensitet, for eksempel ved at hunden trenes med kortere varighet og høyere intensitet en dag, for deretter å få lengre varighet og lavere intensitet den neste. På hviledagene bør hunden få rusle i bånd, gjerne et par timer. På sykkelturene veksler vi i farta, med nesten gåfart i nedoverbakker, lett løping i rask trav og rolig gallopp bortover, og hele fartsregisteret i motbakker (da er ikke risikoen for skader særlig stor).

Rådene jeg kommer med her er bare elementær treningslære. Den virkelige eksperten er du som eier hunden. Se hvordan den trives. Ved riktig trening er hunden glad og fornøyd. Den sover nok ekstra godt etter de lange turene, men uten å miste humør eller appetitt. Den gleder seg når det er tur på gang. Du kan også se om musklene blir større og harde som gummien i et bildekk. Topptrente sledehunder er for eksempel veldig harde å kjenne på. Vær aldri engstelig for å stå over en tur dersom hunden ikke virker opplagt.

Jan Vidar Dahle