Ordne opp

I går så kom det opp en liten diskusjon mens vi gikk tur med våre hunder.
En av hundene, (en 2 år gammel tispe, ganske usikker men ellers veldig snill.)løper til hver gang det er en lyd eller to hunder leker, og hiver seg på dem med bjeffing, napping og gnelder.

Eierne av hunden mener på at hunden gjør dette fordi den er en problemløser og skal dempe situasjoenen.
Disse hundene går ikke så ofte sammen men har det ganske grett ilag og de fleste er ganske jevngammle.
Har dette egentlig noe med demping å gjøre? på meg virker det som om hunden blir stresset av situasjonen og ikke helt vet hvordan den skal reagere. Dersom hundene skiller lag så fortsetter den å henge på en av dem og gneldrer værre. I går så gjorde den det mindre lure – den gikk på og nappet og gneldret på to av mine som drev å lekte og løp alene, og da de brøt opp så heiv den seg etter den eldste – som ble rimelig irritert og ga den en skikkelig advarsel – før den gikk videre og fortsatte leken med den andre.
Den eldste min leker vanligvis lite, men kan gjøre det med mine hunder. Den er alltid rundt de andre, men holder på med sitt og blander seg skjeldent. Når den blander seg så er det hvis det er slossing og da glir den ganske elegant imellom partene, strammer seg opp og brummer litt før den spaserer videre og fortsetter med sitt. Det er veldig skjeldent den gjør dette, og helst må en av de andre mine være innblandet før den orker å ta affære. Men det hjelper alltid når den går imellom.

Kan det egentlig betegnes som problemløsning når hunden går på alt og alle leker. Diskusjonen ble ganske stor på dette da tispens eiere syns den ble angrepet av min som ikke tålte den nappingen og gneldringen mer, og mente den ikke leste språket siden dems prøvde å dempe dem.

Ble tenkende litt på det da jeg kom hjem og satt med endel spørsmål.
jeg har aldri helt vurdert så mye over dette da min eldste alltid har ryddet opp dersom det har skjedd noe i min egen flokk. Grunnen til at jeg skjeldent bryr meg om det er fordi den alltid virker veldig selvsikker og beholder roen uansett situasjon og overreagerer ikke. Sklir for det meste bare imellom og skiller partene før den går igjen.
Det jeg kom til å tenke på var hvorfor den egentlig bare bryr seg dersom en av våre egne er innblandet – når det er slossting mellom to fremmede hunder så bryr den seg ikke om dette og overser det helt.
Den er ganske nøye på dette med hva som hører til oss og hvem som ikke gjør det når det gjelder både folk og hunder. Den tar kontakt med fremmede dersom jeg gjør det eller de tar kontakt med den – men bryr seg ikke stort,( lukter og hilser før den går videre) Dette gjør den på fremmede hunder og.
Er dette normalt?

Svar fra Turid Rugaas

Hvis du sikter til det siste du beskriver, så ja, det er normalt. Det er også normalt for en hund på bare 2 år å ikke være sikker på hvordan hun skal ordne opp og så blir det overreaksjoner, bjeffing og bråk. Hadde dette vært en naturlig flokk, så ville det vært en voksen der som hadde stoppet de mindre bråkmakerne, og da på en ordentlig måte. Det er jo ingen voksen der, så den 2-åringen prøver, men får altså ikke til fordi hun har for lite erfaring og er for ung.

Ingen hunder liker bråk av andre, og vil som regel prøve å stoppe det, enten ved å splitte opp, eller på annen måte. En voksen erfaren hund vil greie dette bra. En ung hund ikke så bra.

Med andre ord er det dere voksne mennesker som må ta det ansvaret, og la hunden slippe. Hun vil nok lære etterhvert ved omgang med hunder i forskjellige aldre, men dette blir for mye.

Dette er også den vesentligste årsaken til at når en skaffer seg hund nr. 2, så bør det være MINST 2 år imellom dem, og egentlig også litt mere. Det blir rett og slett for mye både for den eldste og den yngste.

Turid Rugaas