Hei Turid Rugaas
Jeg har en mellomschnauzer(sort)hanne på 2 år. Han har en haug med problemer pga.forskjellig erfaringer, opplevelser, tillært, medfødt? osv.gjennom oppveksten.
Jeg har gått kurs her og der hos tilsynelatende dyktige folk og har fått råd om det ene og andre og har prøvd ut litt av hvert. Regner med at du har hørt det meste så jeg trenger ikke å gå i detaljer.
Det er veldig mye forskjellig med han og jeg har gått til adferdsanalyse og trening hos to veterinærer i Oslo med han og de tror han er mye preget av angst og stress.
Nå har vi akkurat startet medisinering med Clomicalm(holdt på drøyt 3 uker)og håper det kan hjelpe litt på generell frykt for ting i hverdagen.
Han er veldig redd for å gå inn i situasjoner og velger ofte å trekke seg fremfor å undersøke, han kan også bli helt stiv og bare fryse i situasjonen.
Det som skjer i hverdagen er utagering mot hunder, store og små, utagering mot barn, voksne, syklister, joggere, skiløpere, biler,osv.
Noen ganger er det veldig tydelig når det kommer til å skje, andre ganger kan jeg ikke lese han og det er ikke alltid noe mønster i det heller.
Det er store nyanser av alle disse tingene men det blir for mye å skrive her!
Jeg er ganske utslitt av hunden min nå, det er ikke en dag jeg kan slappe av når jeg går på tur med han, jeg må ha øyer i nakken, på siden og alltid se an situasjoner og forutse hva som kommer rundt neste sving.
Hverdagen må planlegges rundt hunden og vi legger opp det vi skal gjøre etter den…ikke alltid like ålreit da den styrer alt vi gjør, og hvor vi oppholder oss, hvem vi er sammen med osv.
Får jeg ikke gjort noe med hunden min kommer den snart til å vandre på de evige jaktmarker…desverre, for han er utrolig god og hengiven så lenge han er i trygge og kjente omgivelser og sammen med folk han kjenner.
Jeg har ikke mulighet til å unngå alle problem- situasjoner, og jeg har ikke alltid bil så jeg kan kjøre vekk og kun oppholde meg utenfor «faresonene» med hunden min. Ikke er jeg motivert for slik total omlegging av hverdagen heller, jeg MÅ gjøre ting med hunden som innebærer at vi treffer andre folk, folk med hunder, familier med barn osv. Jeg vet det høres ut som om jeg ikke gidder å legge opp for at det skal bli en løsning, men akkurat nå er motivasjonen min på kjellernivået.
Jeg var så vidt i kontakt med deg for ca 1/2 år siden her i panelet, og da sa du jeg kunne kontakte noen skikkelige flinke folk som du kjente.
Jeg bor i Nittedal nord for Oslo og håper du har noen «disipler» i nærheten av det området?!
Jeg må få si at jeg IKKE er av den «gamle skolen» som banker og fillerister hunden som korrigering.
Jeg er rimelig myk i kantene ovenfor hunden og den er trent etter positive metoder uten påført straff.
Men det skal sies, tålmodigheten min har blitt tøyd til det ytterste flere ganger. Det har resultert i nakkeristing, tak i øret, vannsprut, kraftig kjefting o.l. Dette skjer ikke jevnlig, men har vært resultat av total oppgitthet, frustrasjon og stress fra min side når hunden koker over fullstendig og er helt blokkert.
Kan du hjelpe meg med navn på personer eller klubb/treningsgruppe, hundeskole e.l. hvor jeg kan få hjelp så er jeg glad for det. Dette klarer jeg ikke å løse alene og vi er nødt for å få individuell hjelp.