Hejsan!
Jag har en dalmatiner hanne (kastrerad) som är 20 mån. Han är en underbar hund. Vi gör mycket tillsammans (tränar trix, lydnad, gör sök och spårövningar, tränar allmänlydnad , skogspromenader, busar eller bara slappar) och jag vet inget bättre än att spendera tid tillsammans med min hund.
Hans osäkerhet inför hundmöten i koppel gör dock tillvaron både begränsad och ohållbar.
När han var 5 mån. blev han attackerad av en schäferhane, och det var efter den händelsen som detta beteende började.
I början reagerade han bara på hundar som tittade på honom och som gick med höjd svansföring. Men nu har han gjort utfall i kopplet tom mot tikar som inte ens har sett åt hans håll.
I början (för ca 15 kg sedan) försökte jag att strunta i hans utfall och istället försökte jag att avleda honom med godis och leksaker, men förgävels. Avstånd gör ju det hela betydligt lättare, då är han mycket mer kontaktbar. Men just nu krävs ett avstånd på ca 30-40 meter för att han ska «hålla sig på mattan». När dessa tillfällen ges är jag snabbt med och belönar med godis och röst. Jag har ju haft detta problem länge nu och jag har verkligen försökt att handskas med detta på ett lugnt och förtroendeingivande sätt. Det har ju i vissa perioder gått mycket bättre än i andra. Men just nu har problemet eskalerat. Kan detta ha med åldern att göra, då den ju präglas av aggressivitet och osäkerhet?
Kan mycket också hänga ihop med det faktum att jag för ett par månader sedan har flyttat till annan ort?
Det är en stor och tung hund (41 kg, ej fet-bara stor)
Jag upplever inte att detta är ett resultat av dåligt ledarskap, då jag har en hyfsad lydnad på honom för övrigt. Han har aldrig satt sig upp mot mig nämnvärt i andra fall. Givetvis har han väl ifrågasatt en och annan gång nyttan med att vänta på tillåtelse att hoppa ut ur bilen osv. men han har aldrig försvarat ben eller annat mot mig, vägrat att hoppa ner från möbler vid tillsägning osv.
Han har under hela den här tiden, och får fortfarande, träffa andra mycket lugna och säkra hundar av alla åldrar och kön.
Jag har sedan ett år tillbaka infört
att han ska sitta ned och titta upp på mig och få ett varsågod innan han får gå fram till en annan hund. Detta i ett försök att förtydliga för honom att det är jag som avgör vilka vi ska träffa och hur vi ska bemöta dessa. När vi står framför någon hund på detta sätt går det alltid bra. Då är han alltid lugn och väntar på min signal.
Kan det vara på något sätt att jag är mer avslappnad vid dessa tillfällen i och med att jag vet att det brukar gå bra?
Sen är det ju också så att jag har stryp på honom, och när han gör utfall så är det klart att det inte direkt gör upplevelsen trevligare. Hade jag klarat av att hålla honom i tex en sele hade jag satt på honom det för länge sedan, då jag är ganska övertygad om att strypet snarare hetsar homom än lugnar. Kan det vara en bra ide att rigga situationer med snälla lugna hundar på ett lämpligt avstånd och pröva med sele eller ett läderkoppel på?
När han träffar andra hundar i fritt tillstånd uppfattar jag honom som otroligt busig och villig till gemensam lek. Han är dock inte förtjust i hundar som lekskäller. Det syns på honom att han blir osäker inför detta.
Under den här tiden har jag även hunnit med att gå en valpkurs, en allmänlydnadskurs och en lydnadsklass 1 kurs.
Men här på ny ort har jag inte vågat starta upp på någon ny klubb. (han är ju faktist så mycket värre nu än hemma)
Hur ska jag jobba vidare?
Cathrine
Svar fra Turid Rugaas
Her er det mange ting som må endres, og kanskje enda mere som jeg ikke vet om. Det beste ville kanskje være om du kunne få hjelp av noen som bor i nærheten av deg – jeg utdanner hundetrenere i Sverige nå, og har elever fra forskjellige kanter av landet, så hvis du forteller meg hvor du bor, så kan du kanskje få hjlep direkte. Dte er det beste, uten tvil.
Ellers må jeg si at for en hund på 20 mnd er han rett og slett OVER-AKTIVISERT. Så mange kurs, og så mange forskjellige aktiviteter kan umulig ha noe annet enn stressende effekt. Hans forhold til andre hunder startet kanskje med det overfallet, men vanligvis er ikke ett overfall nok til å endre holdning så fullstendig. Jeg tror heller det har noe med din hunds generelle stressnivå å gjøre, vesentlig på grunn av over-aktivisering.
Strupe-halsbandet gjør også sitt, og også at du forsøker å takle det med lederskap og lydnad. Det går ikke. Atferd og lydnad er to vidt forskjellige ting, og hans holdning til andre hunder kan ikke bli bedre med det.
Helt konkret så blir i mine øyne helt feil at han må se på deg før han får hilse på en hund. Hvorfor skal han det ? ved å måtte be om lov til allting så blir hunder veldig ofte slik som folk: de blir opposisjonelle.
Skal din hund bli en trygg og selvsikker hund som kan takle livet rundt seg, så må han lære å få den selvtilliten på at han kan. Det er det du først og fremst må jobbe med.
Jeg vil foreslå for deg at du minst halverer alt det du gjør med hunden din. Bytt halsband. Strupe-halsband vil bare gjøre ting verre. Ha både et mykt, vanlig halsband og sele, og et kobbel i hver av dem, med det som er i halsbandet slakt, slik at det bare brukes i nødsfall. Jeg tror du vil oppdage at det går å holde en hund i sele.
Spesielt fordi første betingelse for deg vil være at du skal skaffe nok avstand til andre hunder så han ikke hisser seg opp. Vi starter med den avstanden som hunden må ha, og så arbeider vi oss nærere og nærere etterhvert. Du skal unngå å komme så nær at hunden din ikke takler det. Jeg lærer hunder å følge med meg ved å lære dem et enkelt smekkesignal med tunga (for å komme helt vekk fra kommandoer), og det vil du kunne bruke også i vanskelige og tette situasjoner etterhvert. Men først på avstand.
Smekkelyden kan du også bruke for å få hunden til å slakke bandet, slik at han ikke drar, og det vil du også få til etterhvert.
Det beste er å få litt hjelp til disse tingene. Det er lett, men når noe er helt nytt, så er det vanskelig å få til likevel. Jeg hjelper deg gjerne med å finne fram til en trener som kan disse teknikkene. Og jeg kan love deg at de er effektive-.
Dessuten skal du gå mye på steder uten forstyrrelser, og la hunden gå og utforske, snuse, lukte, se seg om, uten å måtte være under kommmando. Han må lære å finne ut av ting selv. Så anbefaler jeg deg å finne en hund å gå tur sammen med, så dere går i samme retningen, det er helt annerledes enn å møte dem. Men først skjermer du hunden fra andre hunder et par uker, så han får roet seg litt, og så finner du lugne steder du kan gå og evt. se hunder på lang avstand, rose og belønne ham for å se på en hund langt unna, og ikke gå rett imot den. Gå litt vekk.
20-30 meter er veldig kort hold, jeg starter ofte med hunder som trenger 2-300 meter i begynnelsen av treningen. Det er VELDIG viktig at han ikke presses inn på så mkort hold at han ikke takler det.
Starter du riktig, er det utrolig hvor raskt det går å komme inn på avstander hvor vi kan jobbe mere direkte med sosial omgang.
Turid Rugaas