Vi har verdens snilleste og gladeste springer spaniel som nå er ett år gammel. Men vi har likevel et spørsmål som vi håper å få svar på. Vi har lest og lært at unge hunder ikke må få for mye mosjon slik at den blir stresset. Derfor forsøker vi å variere turmønsteret vårt: noen dager med bare småturer, dvs. rusle i bånd, litt friløp på strand, og så hjem igjen. Et par dager i uken tar vi ham med på rolige skogsturer hvor han løper løs og vi rusler i bedagelig tempo en times tid. Da kan han plutselig miste kontrollen; han kommer løpende mot oss i rasende fart og hopper opp og biter der han får tak, i jakkeermet, i rygg osv. Han biter såpass hardt at det hender det blir hull i klærne og merke på kroppen. I slike situasjoner er det nesten umulig å få tak i ham, han «blokkerer» totalt og løper rundt og rundt oss med snerring. Kosehunden blir til villdyr. Hva kan dette komme av og hva skal vi gjøre for å bryte denne blokkeringen? Når vi får tak i ham og holder ham så ser vi tydelig at han slapper av, pupillene blir små og normale igjen.

Et spørsmål til: vi skal snart reise til Spania for å bo der i to måneder, og vår firbente venn skal selvsagt være med. Vi skal ta biltoget mesteparten av reisen slik at det ikke skal bli så slitsomt for ham. Men han blir av og til stresset i buret sitt i bilen, begynner å krafse og klynke. Så lurte vi på om vi kunne gi ham det homeopatiske middel (Bach-dråper?) som du har anbefalt. Hvor kan vi eventuelt få tak i dette?Vi vil takke for denne muligheten for å spørre deg om ulike problemer; det er utrolig hvor mye vi har lært om hund av dine bøker og spalter. Dette til tross for at vi har hatt hunder i over 30 år!

Svar fra Turid Rugaas

Det høres ut som dere har vært veldig fornuftige med hensyn til variert og ikke for mye mosjon – det er ikke like lett å finne den riktige balansegangen for hver enkelt hund.

Nå trenger springere en del jobbing og det bør i første rekke være rolig konsentrert arbeid, f.eks. søksøvelser og spor – dere sier ikke noe spesielt om det, men det tror jeg er helt nødvendig for en slik hundetype. På tur kan en legge inn f.eks. en eller to økter med søk av godbiter i skogsterreng, det blir de konsentrerte og rolige av.

Så er det jo slik at fart skaper stress. Hunden raser avgårde og har det gøy med sin frihet, og stresset skrus opp med farten. Jeg tror jeg ville begrenset disse farts-etappene på hunden til korte økter, akkurat hvor kort kan jeg ikke si, men antagelig vil 8-10 minutter være maks. Dere kan prøve å se det selv. Når dere merker såvidt at hunden begynner å skru seg opp, så tas den i band og skal gå i band etterpå. De trenger ikke MYE rasing for å få utløp, de bare skrus opp.

Jeg jobber med to hunder som har akkurat samme atferden. Jeg kan nesten ta tida på den ene. Etter 15-17 minutter begynner det en anelse hysteri i bevgelsene, og da får vi henne inn, og resten av økta går hun rolig i band, får litt søksøvelser og rolig trening, og slippes litt løs til slutt, og da er hun rolig. Den andre har vært lite løs, og dermed kommer hysteriet fortere. Et par ganger har det kommet så fort at jeg ikke fikk stoppet det i tide, og da ble det riving og biting i klærne til eieren. Det jeg da gjorde var å kalle hunden til meg, fikk ham til å sette seg ved å holde en godbit over nesa hans, holdt handa der mens jeg roste hunden, og etter 3 sekunder kom godbiten. Da reiste den seg bare og gikk rundt. En stund senere gjentok det seg, men det var lett å få hunden rolig ved denne metoden, og så tar en hunden i band, lar den søke godbiter, trener litt, og bare går rolig rundt.

Hunder i den alderen har ingen selvkontroll, så vi må hjelpe dem til å få det. Mye og lange farts-økter skaper bare stress og hysteri, så vi begrenser det til noen minutter, får inn hunden eller bruker sitt-øvelsen. Slike hunder har veldig godt av å være sammen med andre hunder – ikke møte dem på tur, men gå på tur sammen med dem – da lærer de hverandre selvbeherskelse på en fin måte.

Det nytter ingenting å bli sint, som de fleste blir, da blir de bare enda mere usikre og stresset, og lærer ingenting.

Bare husk at hvis hunden har gjort noe den ikke skulle, og dere får stoppet det, så vent med belønningen i 3-5 sekunder (unghunder greier sjelden å konsentrere seg mere enn 3) ellers vil hunden fort lære å baklengskjede – bite i jakka til far – så sette meg og få belønning.

Dere vil kunne ha hunden mere løs når den begynner å roe seg litt på tur. Er den oppskrudd, så må det bli mye kortere.

Snakk med en homeopat om det med Bachs blomsterekstrakter og bruken av det. Jeg vet for lite rundt det med buret til å kunne si noe om det.

Det kan være at hunden ikke er tilvendt gradvis nok, det kan være at hunden er generelt en del for stresset, eller at den har fått oppmerksomhet på klynkingen, eller at den føler ubehag. De kan jeg ikke vurdere her og nå dessverre.

Turid Rugaas