På tur med leonberger….

Dette gjelder en leonbergergutt på 14 måneder. Kjempesnill og sosial på alle måter, også sammen med andre hunder. Det eneste problemet er måten han oppfører seg på når han er på tur og møter andre hunder (på avstand), eller sitter i bilen når jeg passerer andre som har hund på fortauet.
Det som da skjer er at han kjemper desperat for å komme avgårde til den hunden han måtte få øye på. I bilen kaster han seg mot vinduet og bjeffer. Er han i bånd blir han rimelig ustyrlig. Kaster seg fremover, bjeffer intenst. Det sier seg selv at begynner å bli vanskelig å holde igjen pga. størrelsen. Virker jo også ganske skremmende på de som måtte se ham i en slik situasjon. Men det er helt tydlig at det ikke er aggresjon inne i bildet. Virker som om det er mer «kontaktsøkende» atferd. Har selvsagt aldri «tatt» ham for dette. Heller prøvd å avlede og få kontakt. Samboeren har også prøvd møtetrening med avledning, få kontakt, dreie fokusen mot noe annet osv. Har du noen tips&hint mottas dette med takk!

Svar fra Turid Rugaas

Det er fint at dere aldri har tatt ham for dette, da det ganske raskt kunne blitt aggresjoner ut av det, p.g.a. assossieringen. Dette er jo ellers typisk gutte-streker og ungdommelig interesse for andre av egen art og alder. Men slitsomt når de blir så store og sterke !

Det blir imidlertid helt feil å avlede og få hundens fokus på dere eller noe annet. Han lærer ingenting av det – da jeg går ut fra at det dere ønsker er en hund som kan se andre hunder uten å få anfall. Når hunden reagerer på andre hunder, og dere forsøker å avlede, så gir dere egentlig oppmerksomhet på atferden hans – hvilket vil si at dere forsterker den. Og det blir like feil å få hunden til å se på dere, han lærer ingenting om hvordan takle andre hunder på den måten. Jeg foreslår at dere dropper både avledning og å få hundens kontakt

Det er flere veier å gå her. Sosial omgang med andre hunder. Skritt-for-skritt-trening lagt opp systematisk. Praktisk håndtering av situasjonene. Trening i å lære hunden selvkontroll. Alt sammen blir like viktig. Også å se på hundens hverdag og evt. stress-nivå, da et generelt stress-nivå ofte kan være sterkt medvirkende til hysterisk oppførsel.

Sosial trening: finn en annen hund å gå tur sammen med – ikke møte tilfeldig, men gå tur sammen.
Senere flere hunder, utvide omgangskretsen. Gjerne i band til å begynne med, men er det vanskelig så finn hund av motsatt kjønn og like stor og ha dem løse. De gir seg imidlertid fort når de går i samme retningen.

Håndtering: holde avstand nok til at hunden er rolig og kan ta imot læring. Ta hunden til steder med plass rundt dere: P-plasser. jorder, åpne steder – i begynnelsen.
Endre retning vekk fra den hunden som dukker opp. Hunden må gjerne se på den andre hunden, men kunne følge dere vekk. Pass på at bandet ikke strammes av dere.

Ikke si noe, ikke gi hunden oppmerksomhet på evt. reaksjon. Større avstand neste gang.

Stress: årsaker til et generelt stress kan være mange. Dere finner en del listet opp i boka mi. Se etter der, og tenk litt over det.

Selv-kontroll: start trening hjemme, i rolige omgivelser uten forstyrrelser. Hunden kan lære 2 ting: å sitte rolig i mange forskjellige situasjoner, og å følge dere med slakt band når dere ber om det. De to øvelsene er såpass enkle at det får dere til, og hunden greier det. Start med å få hunden til å sitte 3 sekunder ved siden eller foran dere. Gi belønning. Så skal den sitte 5 sek., 10-15 sekunder. IKKE GÅ FRA HUNDEN, stå ved siden av den. Begynne å gjøre ting mens hunden sitter: ta på deg jakka. Lås opp døra. Bruk mini-banken. Finn fram nøkler. Vann blomster. Ta opp med «posen» etter hunden, osv osv osv. – Så kan en begynne å få hunden til å sitte når hund passerer på LAAAAAANG avstand (200 meter ?), og gradvis gjør en det nærmere og nærmere, ettersom hunden takler det.

Selvkontroll er også å kunne la noe være, gå forbi noe spennende – og dette må også trenes gradvis.

Hunden lærer å følge dere når dere klapper dere selv på låret. Endre rening, gå forbi noe av middels interesse (med en gang hunden kikker mot det, klapp deg på låret og ta et skritt vekk fra gjenstanden – ros hunden for å gå forbi. ) Husk å ha tilstrekkelig avstand, ikke gå INN i problemet, gÅ ut UT AV det. Når hunden lett følger dere forbi masse ting, så finn sted med hund på lang avstand, gjør det samme – og husk retning vekk fra den andre hunden, aldri mot.

Dette er en del av de tingene jeg ville gjort med hunden deres, og muligens andre ting også. Som regel går det bedre med treningshjelp, men dere kan jo prøve.