Hei Morten og Cecilie.

La meg først få rose dere for en utmerket side. Av alle de forskjellige «forståsegpåere» som finnes på nettet er dere de som etter mitt skjønn har det beste tilbudet. Stå på. Så til det jeg ønsker dere kan belyse nærmere, enten her eller i en artikkel i Canis, og det er; Klikkertrening er i vinden som aldri før. Treningsformen er ikke ny men introduksjonen av klikkeren som sekundærforsterker har kanskje gjort metoden lettere å beherske for meningmann enn «gammeldags» shaping med fløyte eller lignenede. Det er min oppfattning at metoden kan brukes til det meste men det er også min oppfattning at den passer bere på noen øvelser mens mer «tradisjonelle» metoder passer bedre på andre øvelser. Kommentarer med begrunnelse kunne vært interessant for flere enn meg.

Hilsen Ulf.

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Ulf!

Takk og bukker for dine vakre ord. Vi gjør så godt vi kan, selv om det er mye vi ikke forstår oss på ennå 😉

Du har noen poeng her. Jeg er også enig i at begrepet «klikkertrening» har gjort shaping mer tilgjengelig og forståelig. Jeg lærte om shaping med fløyte og greier tidlig på 90-tallet, men fikk ikke all verden ut av det før jeg kom over Karen Pryor sine bøker. Hun forklarer denne teknikken på en skremmende enkel måte. Man lurer nesten på hvorfor ingen har funnet på dette før så enkelt som det er.

Passer klikkeren bedre til noen øvelser enn andre? Tja, selv har vi har brukt klikkeren til ALLE lydighetsøvelser vi har trent inn. Mens i en bruksøvelse som f.eks. rundering ser jeg ikke noen vits i at figuranten skal klikke i det hunden kommer på påvisning. Belønningen kommer jo presist i det figuranten blir funnet likevel. (På halshunden min synes jeg imidlertid det er veldig greit å utstyre figuranten med en klikker slik at han kan forsterke akkurat i det hunden halser bra, holder riktig avstand osv.)

Klikkeren kan man bruke overalt når det stilles krav til presisjon i belønningen, og noen øvelser krever mer presisjon enn andre. På øvelser som ikke krever så mye presisjon (f.eks. hverdagsinnkalling) greier det seg fint å rose og belønne når hunden kommer inn til deg. Mens i starten av f.eks. apporteringstreningen er det ofte tiendeler som skiller om du forsterker at hunden holder fast apporten eller om den egentlig akkurat har begynt å krølle tunga for å spytte den ut. Her kreves det god «timing», og da er klikkeren foreløpig det mest presise verktøyet vi har.

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror det er greit å skille mellom «klikkerttrening» og det «å bruke klikkeren». Det er mange som bruker klikker uten å drive med det jeg vil kalle «ekte klikkertrening». For at jeg skal definere det som «ekte» klikkertrening stiller jeg følgende kriterier:

* Treningen foregår UTELUKKENDE med bruk av positiv forsterkning. Man korrigerer ikke engang hunden selv om den gjør feil etter at den har gjort øvelsen feilfritt 100 ganger før. Derimot skaper man «sikkerhet i øvelsen» ved å trappe gradvis ned forsterkningsfrekvensen, belønne ekstra (jackpot) når hunden presterer over gjennomsnittet – og overser hunden (evt. bruker «feil-signal») når den ikke gjør det vi vil. Mens tradisjonelt trente hunder lever i en «belønning/ubehag-dimensjon», lever den klikkertrente hunden i en «belønning/ingenbelønnings-dimensjon». (Var det innviklet?)

* Ekte klikkertrening innebærer mindre lokking/luring/bruk av påvirkning i nyinnlæringsfasen. I stedet spiller man på hundens naturlige egenaktivitet og forsterker små skritt i riktig retning. Kommandoen setter man først på når hunden utfører adferden selvstendig og slik vi vil ha den.

* I tillegg bruker man ofte en sekundær forsterker (f.eks. klikkeren) for å kunne kommunisere mer nøyaktig til hunden hvilken adferd som er riktig, men dette er ikke et absolutt krav for å kunne kalle det «klikkertrening».

Så for å komme tilbake til spørsmålet ditt; 1) jeg tror man kan bruke klikkeren i alle øvelser hvis man vil, men behovet er størst i de øvelsene som krever mest presisjon. Men hvorfor være mindre nøyaktig når man kan være mer nøyaktig…? 2) Det du kanskje sikter mest til i spørsmålet ditt er om man kan trene alle øvelser med lite eller minimal bruk av påvirkning og i stedet spille på hundens egenaktivitet. Ja, det kan man – hvertfall hvis man har en valp/unghund eller en «clicker-wise» hund (en hund som har «lært» seg denne måten å trene på, den vet at den må gjøre ting på egen hånd i stedet for å vente på hjelp eller kommando fra fører) og en tålmodig hundefører. Med en hund som er trent på tradisjonell måte vil man ofte ha mindre egenaktivitet i utgangspunktet og derfor må man i starten bruke en del hjelp for å få hunden i gang. 3) Hvis du med tradisjonelle metoder mener at det involverer en eller annen form for korrigering/ubehag eller hva man kaller det, når hunden gjør feil, vil jeg si at dette ikke er nødvendig på noen øvelser. Alle øvelser kan trenes med bare positiv forsterkning hvis eieren er tålmodig og har evne til å legge opp treningen i små steg. Man må ha som «livssyn» at hunden aldri KAN mer enn den faktisk GJØR. Hvis hunden ikke gjør en ting er det vi som ikke har trent bra nok i akkurat den situasjonen.

Klikkertrening passer for alle hunder, men ikke for alle hundeeiere – det er kanskje også noe å ta med seg. Når man tar det i betraktning er det helt klart at jeg ikke vil anbefale «ekte» klikkertrening for alle hundeførere. De fleste kan imidlertid snappe opp noe av det beste fra klikkertreningen – å belønne bedre/oftere/mer presist, lære inn adferden skikkelig før man begynner å mase med kommandoen, dele opp øvelsen i små deler, øke kravene meget gradvis osv – og integrere dette i sin «gamle» trening hvis man ikke tør å gå «all the way».

Synspunkter/kommentarer mottas med takk. Vet ikke helt om dette var svar på spørsmålet ditt. Du får si fra hvis du ønsker noen praktiske eksempler på noen spesielle øvelser.

Morten