Hei Ulf!
Har forstått det slik at på aksjon så brukes ofte patruljegang -stemmer dette med dine erfaringer? På treninger og i godkjenninger veklegges jo ikke dette, hva kommer det av?

Svar fra Ulf Boger

Hei

Hva den enkelte legger i «patruljegang» variere fra hundefører til hundefører. Hvis man med patruljegang mener et søk slik Forsvaret definerer patruljegang er det ikke det de fleste av oss gjør. Selv liker jeg å kalle det «fritt søk». Dvs hunden søker fritt foran meg. Stort sett er han slik at jeg kan se ham. På den måten kan jeg se om han «finner noe», enten overvær spor eller lyd. Imidlertid er det viktig å huske at de fleste nok tilpasser søket etter hvor grundig området skal avsøkes, hvordan terreng og værforholdene er og ikke minst etter hvor sliten hunden er/hvor lenge du regner med å måtte søke. Så for å svare på spørsmålet ditt, det stemmer med min erfaring at mange bruker en eller annen form for fritt søk/patruljegang i praktisk ettersøk. Men det finnes også en del som runderer stort sett hele tiden. Disse har ofte raser som er lettløpte og avlet for å løpe lenge.
Til spørsmål nummer 2. Praktisk bruk av hunden vektlegges i veldig stor grad under ukas arbeid. Hvordan den enkelte bruker hunden praktisk styres ikke men det er jo evnen til å omsette basisferdigheten til praktisk arbeid som i stor grad avgjør om ekvipasjen er en ressurs for redningstjensten. At programmet vårt ikke i større detalj beskriver hvordan dette skal gjøres slik at alle kunne få forståelse for hva vi skal bruke hundene til er noe som blir tatt tak i når disse skal revideres neste år.
At mange ikke trener praktisk er en helt annen sak. Dette vet jeg varierer veldig fra sted til sted i landet. Årsaken til at noen bare trener søksøvelsene og glemmer å omsette det til praksis kan selvsagt komme av at godkjenningsprogrammet ikke er godt nok eller det kan komme av kulturen i de ulike treningsmiljøene. Det er imidlertid viktig å ikke glemme at skal du få en god redningshund må basisferdighetene være på plass. Det må altså balanseres mellom trening på disse og praktisk arbeid. Min erfaring er dog, etter å ha hatt en rekke A-lag på kurs, at de som behersker basisferdihetene også som regel gjør det bra i det praktsike arbeidet, men det finnes selvsagt noen untak. Det som er verre er når det kommer ekvipasjer som skal opp til godkjenning og disse aldri har prøvd seg i praktisk bruk av hunden. Det er betenkelig. Har du forslag til hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen tar vi gjerne imot de.

Ulf