Hei!Har du noen råd om hvordan man avlærer en hund fra å ta pinner?Har en to år gammel labradorhann,kastrert.(førerhundtestet,men gikk ikke gjennom)Han er glad,rolig, har fine dempende signaler overfor andre hunder og meg.MEN, noen ganger når vi går tur finner han en pinne og da virker det som han glemmer alt.Problemet er at da er han ikke lydig lenger.Hans første forverter kastet mest sannsynlig pinner med han.Jeg har aldri gjort det, har hatt ham siden han var 7 mnd, borsett fra at han var inne på førerhundskolen i syv uker før jul.Når han kom igjen derfra tok han ikke pinner på lenge.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det ann, hva er riktigste måten? jeg sier nei, noen ganger hjelper det, og da er det julekvelden med ros og godbit, mens andre ganger klarer jeg ikke å stoppe han. har prøvd å overse, og noen ganger hjelper det og noen ganger ikke. jeg vil så gjerne at han skal løpe fritt , og det gjør han i skog og mark, men ute hjemme så kan han finne på å ta leker å bite i stykker. Jeg håper du kan gi meg noen tips som kan lede i riktig retning. Eller er det ett retriverfenomen,noen har sagt det til meg.Har så smått begynt å trene til å kunne bli med på jakttrening, men ser litt mørkt på det når han kommer til skogs. Jeg lurer også på en annen sak , hvordan vet man at trening er morsomt for hunden?Jeg mener skikkelig morsomt , for min hund er ganske dorsk egentlig.
Tuen takk for kjempefin bok du har skrevet!INKA.
Pinnegal.
Svar fra Turid Rugaas
Pinnegalskap kan du bare gjøre en eneste ting med: du må ignorere det totalt. Sier du nei, eller hva du gjør, så forsterker du det bare. Gir du belønning når han slipper, så lærer han å ta pinne for å slippe for å få godbit. Enkel kjede-reaksjon som hunder lærer seg fort.
Neste gang han tar en pinne, så SER DU VEKK, kommer han bort til deg så SNUR DU DEG. Men du må ikke si noe, se på ham, eller NOE SOM HELST.
Det virker, men tar noen måneder for å gå helt inn. Jeg måtte avvende schæferen min det samme for 3 år siden, og han var fullstendig gal etter pinner. Jeg tror det tok ca 2-3 måneder med total og fullstendig ignorering på det før det ble helt borte, og da mener jeg borte for godt. Det hender en gang i blant han tar en pinne i skogen, men slipper den og gjør noe annet istedet.
Altså: slutt helt med å si nei, ikke gjør noe, bare snu deg vekk.
Du vil se på en hund når den liker å gjøære noe, da er de jo så blide at de nesten smører seg utover. Hysteri og oppskruddhet er ikke det samme. Begynn med spor og søk på hunden din, det liker de uansett. Siden han har vært gjennom førerhund-trening så kan det hende han er red for å snuse til å begynne med, fordi de straffes så hardt for det under trening, men det vil gi seg med litt tålmodighet.
Hunden din er ikke dorsk, han er rett og slett straffet og trent til passivitet. Førerhunder får ikke ha noe initiativ, og skal helst ikke vise interesse for noe. Det kan hende det vil fortsette å prege ham, da det gjør sterkt inntrykk på dem at de ikke får lov til å ha interesse for noe. Men i de fleste tilfellene av slike hunder så går det fint an å få interessen tilbake for å leve og være nysgjerrig. Han må få ros og oppmuntring for å være nysgjerrig, selv det minste lille antydning, til å ville utforske, – så ta ham med på steder med mye spennende lukter og la ham holde på. Spor og søk er fint for en slik hund, der arbeider de mye friere enn i f.eks. lydighet, som jeg synes du skal la helt være med på dette tidspunktet. Det har han antagelig hatt mere enn nok av.
Turid Rugaas