Hei!
Jeg har et par spørsmål jeg håper dere kan hjelpe meg med:
Jeg har en meeeget sporsugen springer, og standardutstyret når jeg går spor med henne er hansker på hendene 🙂 Ergo er draget i lina hastigheten i sporet hardt og stort! Jeg har nå for første gang gått pølsespor med henne. Dette var i et grustak, og siden forholdene nok var vanskeligere enn i skogen, ble det tidvis «sykling» og tidvis nøye sporing. Spørsmålet mitt er om jeg skal fortsette med pølsespor, selv om hun veldig ofte går over pølsebitene, snur og går tilbake for å plukke dem opp for så å fortsette å spore. Jeg mener det, men vil gjerne høre deres mening. Er det et poeng å legge pølsebitene med 2-3 meters mellomrom slik at får tid til å spore før forsterkeren kommer?

Et annet spørsmål er gjenstander i sporet. De hoppes elegant over, alternativt fortsette med gjenstanden i munnen. Selv en tennisball (som jo er bankers!) er lite interessant selv som sluttgjenstand – hunden vil bare fortsette sporet i det uendelige 🙂 Noen forslag til hvordan gjenstander i sporet kan apporteres til meg uten mas fra min side? Apportering utenom, også i felt er helt problemfritt, og hun apporterer både plast, metall, smått og stort.

Takknemlig for svar.

Hilsen Ellinor

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Ellinor!

Sporet består av (minst) to delmomenter

1. Selve sporingen
2. Markering/apportering av sporgjenstander

Det høres ut som om du har litt å jobbe med på begge punkter. Vi kan ta selve sporet først: Hvis hunden din er glad i godbiter bruker pølsespor å være en fin måte for å få hunden mer nøyaktig og for å sette ned farten. Men hvis hunden først har lært å spore så fort som din hund tar de lenger tid for å få ned tempoet enn om du hadde vært nøye med dette fra starten. Det er også forskjell på pølsespor og pølsespor. Det blir ikke automatisk bedre bare man legger pølser i sporet. Det som er avgjørende er at hunden faktisk sporer slik vi ønsker med lav nese i passe tempo og at denne adferden blir forsterket (ved at hunden finner pølsebiter). Du bør IKKE la hunden få ruse avgårde over pølsebitene og finne kaks hver femte pølsebit. Da vil fortsatt feil adferd blir forsterket. Bruk sporlina til å holde igjen hunden. Den skal finne hver eneste pølsebit før den får lov til å spore videre!

Hvis du synes det er veldig vanskelig å holde igjen hunden slik at dette blir riktig kan du også jobbe på en litt annen måte.

I stedet for å legge ut et spor med godbiter kan du bare trampe en rute på 1×1 meter der du strør ca. 20 godbiter. La hunden søke ren hele ruta. Så avslutter du og går og tar flere slike ruter. Poenget er at hunden skal lære å søke nøyaktig i et lite område i stedet for bare å ruse avgårde slik den er vant til. Når du har kjørt 7-8 slike ruter kan du legge en slik rute i starten av sporet. Ut av ruten går du et spor på ca. 5 meter med godbit i hvert fotskritt. Hunden må først søke ren den første ruten, og så må den finne sporet som går ut av ruten. Pass på å holde igjen hunden slik at den finner godbitene i hvert fotskritt. Sannsynligvis vil den gå mer nøyaktig nå. Etter 5 meter spor er det en ny rute som skal søkes ren, før sporet fortsetter i 5 meter til. Slik legger du de første sporene med 5-10 meter mellom hver rute. Når hunden sporer nøyaktig lar du sporet mellom rutene være lengre (men start gjerne sporet med en rute en god stund), og etterhvert kan du kutte ut rutene og legge pølsesporet som vanlig. Først når hunden din olukker (nesten) alle godbitene i pølsesporet skal du begynne å trappe ned pølsebruken gradvis (la det være varierende antall skritt mellom hver godbit).

I mellomtiden mens du trener på (pølse)sporet bør du også trene MASSE på plukking av sporgjenstander utenfor sporet. Jeg bruker å trene dette på denne måten.

1. Legg en sporpinne på bakken uten å si noe til hunden. Når hunden lukter på pinnen klikker du og belønner med ball eller godbit eller det beste hunden vet.

2. Legg sporpinnen på bakken som forrige punkt. men nå venter du med å klikke til hunden plukker opp pinnen.

3. Legg pinnen delvis skjult i gresset slik at hunden må bruke nesen for å finne den. Klikk og belønn når hunden plukker opp pinnen.

4. Gjem sporpinnen gradvis vanskeligere. Legg sporpinnen inne i busker eller i kvisthauger mens hunden ser på. Så må hunden finne den for å få klikk og godbit.

5. Til nå har hunden sett at du har lagt ned sporpinnen. Nå tramper du i stedet en rute på 1×1 meter (slik som i pølsesporet) men i stedet for å legge pølsebiter i ruta gjemmer du sporpinnen. Når hunden lukter at du har trampet en rute vil den begynne å søke. Når den finner pinnen og plukker denne klikker du og belønner.

Denne treningen kan du gjerne kjøre flere ganger om dagen. Hvis du har med en sporpinne i lommen når du går tur kan du stoppe flere ganger å løpet av turen og trene på dette. Det tar svært kort tid, og gevinsten ved å trene mye på dette er betydelig!

OK, når du har trent endel både på pinneplukking og sporet kan vi slå det gradvis sammen. Et problem med å gå pølsespor er jo at hunden gjerne vil fortsette sporet for å finne pølser enn å stoppe for å plukke sporpinner. Hvis du bare plutselig legger pinner i sporet nå, blir du nok derfor skuffet (selv om det kan gå bra hvis du har trent mye på plukkingen). Jeg foretrekker derfor å gjør følgende. legg ut pølsesporet som vanlig (forutsetter nå at selve sporet går bra). Hvis sporet er ca. 200 meter kan du gjerne stoppe 3-4 ganger i løpet av sporet. SÅ tar du opp en sporpinne fra lomma, og kjører plukketrening akkurat slik du har gjort utenfor sporet. Hunden vil de første gangene blir litt forvirret av dette og vil heller gå videre på sporet. Da bare holder du hunden igjen og fortsetter til den villig plukker opp pinnen flere ganger for å få klikk og belønning. Etter noen sliek repetisjoner fortsetter dere på sporet. Så tar dere en stopp i sporet og trener mer på pinneplukking. På denne måten blir hunden vant til å få belønning for å plukke pinner i forbindelse med sporet, uten at du trenger å være redd for at den skal gå over pinnene.

Når du har gjort dette noen ganger vil du se at hunden gjerne engasjerer seg i pinneplukkingen i stedet for å mase om å få gå videre i sporet. NÅ er det på tide å legge pinner i sporet og se hva som skjer. Merk pinnene tydlig med merkebånd, og legg de på et ganske enkelt parti av sporet. Hvis du også har pølser i det samme sporet bør det være et opphold i pølsene ca. 10 meter før og etter pinnen. Hvis hunden registrerer pinnen men likevel går videre bare holder du igjen hunden i line. Klikk når hunden til slutt plukker den opp. Legg gjerne pinnen ned på bakken igjen og klikk og belønn for at hunden plukker den opp flere ganger. Så fortsetter dere sporet. Første gang hunden plukker pinnen selvstendig på første forsøk kjører du en skikkelig jackpot!

Når hunden din sporer nøyaktig og fint selv om det er god avstand mellom pølsene kan du kutte ut pølsene helt, hvertfall i noen spor til å begynne med. I disse sporene legger du nå bare gjenstander i stedet, men legg gjenstandene ganske tett. Hvis det blir for lang avstand mellom pinnene vil hunden fort slå over i «jakt-spor» der den bare sporer «for sporets skyld». Vi vil at hunden når den sporer hele tiden skal lete aktivt etter sporpinnen (eller pølser).

Når plukkingen begynner å fungere kan du legge pinnene gradvis vanskeligere (skjult i lyngen, under kvister, i bratte oppover og nedoverbakker osv.). Men tren gjerne fortsatt mye på pinneplukkingen utenfor sporet – det skader aldri!

Det blir for langt å skrive alt man bør tenke på i sportreningen, men håper du fikk noen treningstips du kan bruke. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt