Kære Turid Rugaas,
Jeg har et spørgsmål, som du sikkert har besvaret før, men jeg prøver alligevel.
Jeg er interesseret i definitionerne på hhv. positiv og negativ stress i træningssituationer (søg). Jeg har søgt på nettet, men støder hovedsagligt ind i links som vedrører mennesker, hvilket også er godt nok, men jeg er nysgerrig om der findes noget mere ang. hunde.
Jeg håber du har tid til mit spørgsmål.
Godt nytår.
Kh. Tine, Denmark.
Det finnes ingenting om hunder, men funksjonene er de samme, og årsakene stort sett de samme.
Når det gjelder positiv/negativ stress så er det en utbredt misforståelse at bare vi gjør det morsomt og festlig, så er stresset positivt selv om det er skyhøyt. Litt stress kan få opp lysten til å gjøre noe og gjøre det med iver, men blir stress-nivået for høyt så er det negativt uansett om det er morsomt eller truende.
Når nivået av stress i kroppen når en viss høyde så mister vi evnen til konsentrasjon, vi blir mye fortere slitne, og helt utmattet etterpå. Vi mister mye kroppsvæske (svetter, tisser), vi mister fokus og evnen til funksjonell tenkning. Aggresjonene stiger i takt med stress-nivået, vi blir hissige og går fortere i forsvar.
Alt dette er helt likt hos hunder. Når jeg skal ut på en lang og hard spor-økt så passer jeg nøye på å starte med en helt rolig hund, og vil ihvertfall ikke stresse den opp. Sporet er i seg selv motivasjon nok, og skal hunden orke å spore i timesvis, uten å bli sliten og utmattet av væsketap, og kunne holde konsentrasjonen over lengre tid, så er det viktig at den ikke starter med høyt stress i kroppen. – I kortere økter, som en agility-bane, kan høyt stress medvirke til at hunden ikke greier å beregne hindrene, og vil lettere kunne skade seg, – den vil også lettere gjøre feil på grunn av dårligere konsentrasjon.
Hvis en ser på alle de situasjonene hvor vi blir stresset og hvilke konsekvenser det får, så vet de fleste at dette stemmer. Det er ingen forskjell når det gjelder hunder.
Jeg testet min schæfer en periode, og det var egentlig skremmende hvor stor virkning det var. Vi gikk på tur, og hvis jeg giret ham opp litt med en leke og litt andre opphissende ting (ikke mye, for det vil jeg ikke) så klarte han å konsentrere seg om søk i 10-20 sekunder. Ble han veldig opphisset, så holdt det i 3-4 sekunder. Samme type søk kunne han jobbe på i 20 minutter uten konsentrasjonsproblem hvis vi bare gikk en rolig tur. Han kunne holdt på lengre, men jeg gadd ikke stå der.
Vi vet selv at etter å ha blitt oppstresset, så blir vi helt «kake» etterpå. Jge driver mest praktisk arbeid med mine hunder, og jeg trenger en hund som kan gå spor i timesvis for å finne det jeg er ute etter. Det er mange år siden jeg oppdaget at de holder lengre, blir mye, mye mindre slitne hvis det foregår rolig fra starten av. Ved å hisse dem opp går lufta ganske fort ut av ballongen.
Fysiologisk er det akkurat det samme som skjer i kroppen vår, enten det er positivt eller negativt relatert. Jeg synes derfor ikke det er riktig å snakke om positivt og negativt stress i det hele tatt når det gjelder trening og jobbing.
Turid Rugaas