Tror dere hundemødre som er positivt oppdratt oppfører seg annerledes mot valpene enn de som selv er oppdratt med straff av sine eiere?

Jeg ser ofte at de som skriver her på Canis som er tilhengere av bruk av straff sier at vi må gjøre som mødrene gjør med valpene sine, sette dem skikkelig på plass når de gjør noe galt. Nå har jeg en 9mnd gammel egenoppdrettet valp, moren er positivt oppdratt (i hvert fall 95%), og jeg har ennå aldri sett at moren har satt henne på plass. Hennes sterkeste virkemidler er å stå i ro som en statue eller gå rolig vekk.

Hadde en epsisode senest i dag, hvor krapylet ville leke, moren ikke. Moren gikk rolig vekk, stilte seg under en stol, snudde hodet til siden og tok en lang gjesp. Minsten prøvde da med et par veiv med labben i luften, gikk ned på forbeina, men da det ikke funket gikk hun bare vekk.

Så slik er jeg vant med at det fungerer. Kan dette være rase- eller typeavhengig, eller kan det være avhengig av hvordan hunden selv er blitt oppdratt?

Hilsen Venche

Svar fra Runar Næss

Hei Venche

Her berører du flere viktig tema der noen heldigvis er relativt godt dokumentert, både hos mennesker og hund. Blant annet den kulturelle arven. At barn og valper arver, ikke bare gener, men også atferd (kultur) fra sine foreldre eller oppfødere er godt dokumentert. Så hvis en tispe har en atferd som er nervøs eller aggressiv, så vil dette påvirke valpene både fra FØR de blir født (prenatal stress) og i hele oppveksten.

MEN – det er jo ingen automatikk i at hunder oppdratt med mye straff er dårligere mødre enn de som ikke har opplevd mye straff. Det vil jo være avhengig av hvordan nettopp denne hunden har taklet sitt miljø, og således vil det være avhengig av både grad av aggresjon i miljøet, hundrase og individ. Alle de tingene du nevner.

Når det gjeller det andre du nevner; der folk mener de må sette valpene «skikkelig på plass – slik tispa gjør», så har det vært skrevet en utmerket artikkel om dette i Canis tidligere, men jeg er i øyeblikket ikke kar om å finne den. Redaksjonen kan sikkert hjelpe deg der. Kort gjenfortalt beskriver den at det finnes lite eller ingen dokumentasjon på at vår menneskelige måte å «ta» en valp på er det samme som en ulvetispe eller hundetispe gjør med sine valper.
Vi mennesker er heller ikke valpens mor! Det som er tispas rolle i valpeutviklingen er ikke VÅR rolle. Vi har en helt annen rolle enn det tispa har – som består i å lære valpen hvordan ting fungerer i menneskeverden. Tispa lærer valpen hvordan den skal oppføre seg i hundeverdenen! Dette er IKKE DET SAMME. Så bortsett fra at jeg mener påstanden om at tispa «tar» valpene hardt er feil, så mener jeg selve grunnlaget for å utføre en slik handling også er feil.

Vår oppgave er jo å lære valpen at den IKKE trenger å være redd mennesker – og om den blir redd, så skal den søke til eieren og ikke handle på egen hånd. Dette er lite forenlig med at nettopp eieren «tar» valpen når den gjør noe VI mener er galt. Det vi mener er galt er nemlig ikke sikkert valpen «mener» er galt. Atferden kan være motivert av frykt, kjedsomhet, glede, naturlige behov, osv. osv.. – og stadig straff for ting som valpen ikke forstår (og ikke lærer noe av) kan skape en hund som i vanskelige/pressede situasjoner «tenker»; Fuck You – dette klarer jeg bedre selv 😉

Nei Venche – stol på deg selv og følg det sporet du er på nå. Fortsett å la tispa gjøre sin jobb og du gjøre din, så kommer du til å ha flotte valper også i tiden som kommer.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar