Har et problem(?) med min knapt to år gamle hannhund. Han reagerer voldsomt på enkelte mennesker, men ikke alle. Jeg klarer ikke å se at det er noe «spesielt» med de personene han reagerer på, men han kan virke skikkelig truende mot enkelte. Han bykser bort til dem dersom han er løs (ute i skogen eller på fjellet)og bjeffer og knurrer, men han biter ikke. Det virker som han bare skal hilse på, for når han har snust på dem så snur han bare ryggen til og rusler rolig bort. Det fører jo til at jeg nesten ikke tør å la han springe løs, i tilfelle vi skulle støte brått på noen uten at jeg rekker å rope han inn. Har du noen forslag til hva jeg kan gjøre, eller er dette normal oppførsel av en hannhund på hans alder?

Svar fra Turid Rugaas

Dette er en typisk lært atferd. På ett eller annet tidspunkt vil mange hunder drive med sånn «bø»-skremming. Som enkelte unger ! Eller han kan selvfølgelig gså ha følt at de som kmmer mot ham er uhøflige – og sett fra hundens side er de jo det. Hunder går ikke rett mot hverandre. Mange reagerer på det, og bjeffer eller buser for å få dem til å gå litt unna. Det har selvfølgelig ikke noe med aggresjoner å gjøre, men kan utvikle seg til det – det vil si forsvaret kan bli mere intenst når han får sjansen til å gjøre det.

Under en lang periode må du ta fra ham muligheten til å gjøre det, det vil si ha ham mere i band på steder hvor folk kan dukke opp. Finn oversiktlige steder hvor han kan være løs litt.

Når du møter folk ute, så skal du lokke ham ut i en bue, i retning vekk fra de som kommer, slik at han ikke får dem rett mot seg. Ikke stram bandet. Tren hjemme først på at han følger deg når du lager en bestemt lyd, f.eks. smekk med tunga eller klapp på låret. IKKE navnet hans eller andre ord. Bruk lyden, belønn når han reagerer på den, beveg deg noen skritt mens du roser, belønner. Når han ser ut til å skjønne signalet, så bruk det til å gå forbi forskjellige ting av middels interesse – vær ute i god tid, før han har begynt å gå bort. Så gjør du det samme med folk.

Stor bue til å begynne med, så stor at han er rolig. Gjør den litt mindre eterhvert, til slutt blir den ganske liten.

Etterhvert som han ikke får sjansen til å bus4e, og lærer å gå i bue og få belønning for det, vil han bli tryggere i disse møtesituasjonene.

Husk også på at du ikke gir ham noe som helst oppmerksomhet på atferden, om den skulle skje. Men pass på at det ikke skjer på en lang stund.

Senere vil du kunne brulke lyden og få ham med deg istedet for å løpe mot folk, selv når han er løs.

Turid Rugaas