Hei.
Jeg og sambo har for tiden to amstaffer, tisper, en på 3 år og en på 7 mnd. Mor og datter.
Mor på 3 er det ingen «problemer» med, foruten når vi møter andre tisper med løpetid..Andre hunder går hun som regel godt overens med.
Men det er værre med minsten. Har gått på valpe- og grunnkurs, begynte med valpekurs når hun var 5 mnd. gammel og gikk rett til grunnkurs. Hun er veldig lærenem og jeg føler at vi begge har fått mye ut av kurset.
På første kurskveld sto hun å bjeffet noe helt voldsomt. Fikk beskjed av instruktør om å ta henne vekk fra situasjonen, måtte dra henne, da hun blokkerte seg og jeg ikke fikk kontakt ellers. Ble fortalt at hun var usikker. Dette bedret seg etter kveld nr. 3, da lagde hun ikke mere lyder enn de andre valpene. Jeg har hele tiden ( under og etter) kurset prøvd å følge dette – ta henne bort fra situasjoner der hun kopler ut, samt ignorere uønsket atferd. Hun har ikke noe problem med å møte andre mennesker, barn, syklister etc. Men hver gang vi møter andre hunder, begynner hun å reise bust og knurre lenge før vi møter dem, virker som om hun lukter de før jeg ser, noe som sikkert stemmer. Hun begynner nesten umiddelbart å bjeffe noe voldsomt, og jeg har ikke sjangs til å få noe kontakt før hunden er «borte». Etterhvert har jeg begynt å si Nei( hun har lært nei som kommando: avbryt handling) og lokke henne til meg med godbit. Men det nytter ikke, hun er helt «låst» på den andre hunden inntil vi ikke ser den mer. Det jeg tenkte å gjøre var å dra et sted det er mange hunder og sitte på «sidelinja», kan det hjelpe henne til å bli trygg? Vi har en rottis tispe i nabolaget, den står på hverandaen og når vi kommer på utsiden begynner de begge å bjeffe. Hver gang vi går forbi nå, selvom rottisen ikke er på hverandaen, begynner hun å bjeffe like intenst. Vet at det er vanlig at noen hunder ikke liker andre hunder, men med tanke på at jeg har en amstaff, så ønsker jeg svært gjerne å få bukt med dette før hun blir helt voksen…Kan du være snill å komme med noen tips, jeg begynner å bli fortvilet, ikke minst lei meg. Hun har halen høyt hevet og reiser bust når situasjonen oppstår. Hun har også ved et par anledninger prøvd å «utfordre» moren sin. Hun nistirret på moren, som så ut som om moren prøvde å overse, helt til hun fikk kjeft. Da vart det stilt. Ellers virker hun veldig rolig og trygg. Engasjert i sporet, på trening og glad for alle mennesker hun møter.
Hun er blitt mye bedre med tanke på bjeffing på hverandaen hjemme, vi passet på å ta henne inn hver gang hun bjeffet og det er blitt MYE bedre. Nå er det for det meste bare litt knurring.
Vet ikke om jeg fikk med alt her, men jeg prøver dette som første steg. Kan du hjelpe oss? Jeg ser ikke for meg at dette bare er en valpeting?
Takknemlig for alt av tilbakemelding!
Mvh
Kamilla